Kandidaten skal ha kunnskap om:
[Tekst i grønt er listet under 2. Lover og regler]
a) Egnet sikkerhetsutrustning i fritidsbåter og riktig bruk av det – flyteutstyr – dødmannsknapp – ombordstigningsanordning – drivanker – lydsignalapparat – bærbare brannslukkingsapparat (1 – 6 kg) for pulver, skum, vann og CO2 – fastmonterte slukkeanlegg (motorrom) – brannslukkingsapparat – nødraketter, bluss og andre hjelpemidler for nødsignalisering – 2.f Nødsignaler
Flyteutstyr
F.v.: Redningsvest oppblåsbar, flytevest oppblåsbar, flytevest, flyteplagg.
Alle som befinner seg i fritidsbåter med lengde mindre enn åtte meter, må ha på seg godkjent flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Når båten er 24 meter eller mindre, er det båteier og båtfører som er pliktig til å sørge for at det er nok flyteutstyr til alle om bord, og at disse er lett tilgjengelige for alle. Som flyteutstyr regnes redningsvester, seilervester, padlevester og andre former for flyteplagg som har til hensikt å holde en person flytende. Utstyret må være CE-merket eller rattmerket som flyteutstyr.
En vesentlig forskjell på en redningsvest med krage og en flytevest, er at redningsvesten skal kunne snu personen, slik at man ikke blir liggende med hodet og ansiktet ned i vannet. Kragen har som hensikt å holde hodet over vann, selv om man er bevisstløs. En redningsvest har også krav mht bruk av farger på yttermaterialet og mht antall reflekser.
Livbøyer, en med kasteline, og en hesteskoformet.
Her ser vi to livbøyer av kjent format, en med kasteline, og en som er hesteskoformet. En eller to av disse er gjerne plassert lett tilgjengelig ved rekka akter.
F.v.: Markeringsbøye med line, gjerne koblet til en livbøye. T.h.: Kasteline med flyteslynge.
Ved en MOB-hendelse (Mann Over Bord) er det utrolig hvor raskt du kan miste personen i sjøen av syne, spesielt når det er litt sjø. Hvis det er flere enn deg igjen ombord, skal den andre ikke gjøre annet enn å stå å peke mot personen i sjøen. En markeringsbøye er til god hjelp når du skal finne tilbake til posisjonen hvor ulykken skjedde. Det er selvfølgelig viktig at markeringsbøyen står lett tilgjengelig ombord, gjerne ved rekka akter, og gjerne med en livbøye festet i linen. T.h. ser vi en kasteline med flyteslynge. Dette er utstyr som fungerer bra ved redusert fart i rolig sjø. Forskjellige leverandører har forskjellig lengde på kastelinen, f.eks. 30 meter. Du holder fast i tampen, kaster posen med flyteslyngen mot personen i sjøen, og linen skal da teoretisk løpe lett ut.
For å få MOB-kandidaten ombord på enkleste vis, legger du båten med siden til mot vinden, henter inn kastelinen fra akter til midtskips, og haler inn. Naturen hjelper til, med vinden i mot, og redningen skjer uten at du behøver å tenke på kuttskader i forbindelse med propellen.
Dødmannsknapp
Dødmannsknapp med line.
Alle åpne motorbåter bør ha en nødstoppmekanisme. Båter med utenbordsmotorer med styrehåndtak skal ha montert slikt utstyr. Nødstoppmekanismen aktiveres når føreren faller over bord, enten elektronisk når senderen kommer i kontakt med vann, eller mekanisk ved at linen aktiverer stoppbryteren. Som fører av fritidsbåt med automatisk nødstopp plikter du å bruke dette utstyret når du betjener utendørs styreposisjon ved fart over 15 knop. Det er eierens plikt å påse at automatisk nødstopp er tilgjengelig og i orden.
Ombordstigningsanordning
Eksempler på fastmontert bade-/redningstrapp. T.v. ser vi en trapp for montering på akterspeilet. T.h. en trapp med teleskopløsning.
Hvis du er alene ombord og faller over bord, kan det være en utfordring å komme seg ombord igjen. Med høyt fribord, og i våte og kanskje tunge klær, er du avhengig av en redningsløsning, f.eks. en fastmontert badetrapp som enkelt kan betjenes av deg som ligger i vannet, uten hjelp fra andre, slik at trappen kan forlenges, og at nederste trinn kan nås under vannlinjen.
Drivanker
Eksempel på et drivanker tilpasset båtens størrelse. Illustrasjon: Boatingmag
Et drivanker settes ut fra hekken og brukes for å holde båten stabil mens den kjører med bølgene. I tillegg reduserer det farten når båten raser ned en bølgefront, og minsker dermed risikoen for at båten broacher eller går rundt. Et drivanker kan også brukes til å styre en båt som har mistet roret.
Drivankeret skaper motstand akterut og hjelper til med å sørge for at båten ikke legger seg sideveis mot bølgene (broaching). Hvis du får motorstopp, tau i propellen e.l., kan det være greit å ankre opp mens du forsøker å løse fremdriftsproblemet. Hvis ankeret ikke fester, eller det rett og slett er for dypt, vil et drivanker kunne bremse avdriften noe, samtidig som det vil hjelpe deg å holde båten stabil når du ikke har styring.
Et drivanker er som en trakt, vannet presses ut gjennom en lite åpning i enden på ankeret. Linen til drivankeret bør være minst 10 ganger båtens lengde, og minst 20 ganger bølgehøyden, og festet til hekken i en hanefot. For å holde drivankeret på passende dybde, kan du koble en blåse i et par meter langt tau ved enden av festelinen, hvor du også fester et lodd, dregg e.l. for å holde drivankeret et par meter under vannflaten.
En egen innhalingsline bør være festet til åpningen i enden på ankeret. Når du skal hale ankeret ombord igjen, vil det bli snudd med den minste åpningen først, og miste det meste av bremseeffekten.
Dette er nødutstyr som du må lære å bruke før du trenger det. Det er krav til ekstra styrke på pullertfestene på båten, produsenten bør kunne gi retningslinjer for riktig dimensjonering, og resten vil du lære deg gjennom egen erfaring ved å trene.
Lydsignalapparat
F.v.: 150 db båtalarm, kompressorhorn, håndholdt lufthorn (lyd på boks).
Ref. Utstyr for lydsignaler, manøver- og varselsignaler. Regel 33. Utstyr for lydsignaler sier bl.a.: (a) Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte, og (b) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignalapparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.
Illustrasjonen viser et lite utvalg, det rimeligste alternativet for fartøy mindre enn 12 meters lengde er «lyd på boks».
Bærbare brannslukkingsapparater (1 – 6 kg)
F.v.: ABC pulver 2 kg, AB skum 6 kg, Co2 5 kg.
ABC pulver egner seg for bruk mot alle typer branner i klasse A, B og C
Klasse A: Brann i tre, papir, tekstiler og lignende.
Klasse B: Bensin, olje, lakk, maling og lignende.
Klasse C: Gasser samt elektriske anlegg inntil 1000 Volt.
Brukstemperatur: -30 til +60 grader Celsius
AB skum slukker og kjøler ned branner på alle typer materialer i såkalte A- og B-klasse branner. Dette omfatter materialer som tre, papir, tekstiler og elektriske anlegg opptil 1000 Volt etc.
Brukstemperatur: +5 til +60 grader Celsius
Co2 slukker brann i væsker, gasser og elektrisk utstyr. Dette er et rent slokkemiddel, som gjør at disse brannslokkere er spesielt egnet for bruk i miljøer som kjøkken, laboratorier, finmekanikk-bransjer, datamaskiner og elektrisk utstyr.
Generelt
Pulver slukker, men ødelegger alt elektrisk. Apparatet holder så lenge manometeret står på grønt felt. Pulveret pakker seg ved risting fra motor o.l., og apparatet må ofte snus og bankes med f.eks. gummihammer for å være klar til bruk.
Et 2 kg apparat tømmes veldig fort, på 5-6 sekunder. Et 6 kg apparat tømmes på mellom 16-17 sekunder.
Skum gir mindre skader enn ved bruk av pulver. Tåler vanligvis ikke kulde.
Co2 er lite egnet til slukking av brennbart materiale siden det i motsetning til væsker og pulver har lite kjøleeffekt på brannen, og etterslukking kan derfor ofte være påkrevet. Fare for kuldeskade ved direkte eksponering av Co2-en.
F.v.: AVD Lithium 6 l, brannteppe.
AVD Lithium slukker branner i lithiumsbatterier. Perfekt til bruk ved brann i el-scooter, elektrisk verktøy og i batterisamling. Lithim er også godt egnet for brann med høye temperaturer over 1000° Celsius.
AVD er en meget god termisk isolator. AVD isolerer de intakte cellene i batteriet fra de brennende cellene og hindrer overoppheting og brannpropagering i batteriet. Spredning av brannen i batteriet som er forårsaket av overoppheting fra celle til celle, stoppes raskt og effektivt.
Brannteppe, velegnet for små branntilløp. Flammene kveles ved at man legger teppe over brannkilden og fjerner tilgangen av oksygen. Større branntepper kan også brukes til å slukke brann i klærne til folk og er også egnet til å pakke seg inn i, for eksempel i forbindelse med evakuering.
Fastmonterte slukkeanlegg (motorrom)
Eksempel på brannslukningsanlegg i motorrom.
Det er krav til brannslukningsanlegg i motorrom for bensinmotor, men alle båter med innenbords motor bør ha installert et fastmontert slukkeanlegg som kan fjernutløses.