Kandidaten skal ha kunnskap om:
[Tekst i grønt er listet under 1. Sjømannskap – 2. Lover og regler – 4. Spesielt viktige emner]
de) Nød og varsling – Assistanse og slep – Grunnstøting – Bruk av sjøanker
Nødsituasjoner
Mannskapet på denne seilbåten var på vei fra Southampton til London Boat Show i 2012 da det plutselig begynte å blåse opp. De ble reddet under sterk storm på over 30 m/s. Foto: Skjermdump
Forholdsregler
Brann (1.b Brann)
Overbelastning (1.gh Trim, stabilitet og lasteevne)
Meteorologi (1.no Meteorologiske forhold – Sikkerhet og vannsport)
Nødsignaler (2.f Nødsignaler)
Kommunikasjon (4.6 Nødsituasjoner – VHF og mobil)
Assistanse og slep
Hvis du sleper eller slepes i åpent farvann eller under dårlige værforhold, bør slepetrossa være så lang at en del av den ligger nede i vannet for å dempe de kraftigste rykkene. Ved slep i trangere farvann må slepetrossas lengde reduseres. Foto: Skjermdump
Når uhellet er ute og situasjonen krever at du, som førstemann på stedet, må få en slepetrosse om bord i havaristen før han går i fjæresteinene, er det greit å ha tenkt gjennom situasjonen på forhånd.
Ingen fritidsbåter er konstruert for å utføre slep. Festeanordninger er ikke tilstrekkelig dimensjonert for slep, spesielt ikke i hardt vær. Motor og propell er konstruert for fart og ikke for trekkraft, og størrelsesforholdet mellom havarist og slepebåt må vurderes.
Men når situasjonen krever det, må du få en sleper om bord på havaristen. Skal du kaste over eller motta en sleper, går du helst på le side av havaristen. Bruker du kasteline, går du hvis mulig på lo side og kaster i medvind.
Med sleper om bord må du vurdere hvor slepetrossa kan festes. Båten din styres ved at propellvannet mot roret presser akterskipet til motsatt side av rorutslaget, og for å ha best mulig manøvreringsevne, bør sleperen festes så langt fremme som mulig. Et alternativ kan være midtskips, hvor du har en hanefot i enden av slepetrossa som festes til både styrbord og babord kryssholt. Et annet er å feste i ankervinsjen forut, som er bedre dimensjonert for slep enn et kryssholt.
I åpent farvann eller under dårlige værforhold, bør slepetrossa være så lang at en del av den ligger nede i vannet for å dempe de kraftigste rykkene. Ved slep i trangere farvann må slepetrossas lengde reduseres.
Når slepet avsluttes, må slepetrossa håndteres slik at den ikke kommer i propellen. For å buksere havaristen til kai, kan det enkleste være å ta havaristen alongside.
Grunnstøting
Det er forskjell på å gå på grunn og å gå på land …
Det sies at vi møter to typer skippere på «bølgan den blå», den ene som allerede har gått på grunn, og den andre som kommer til å … !
Kart er ferskvare
Vi kjenner til en tredje variant: Skipper’n som har gått på grunn, og fortsetter med det inntil han investerer i nye kart.
Grunnstøting i høy fart
Dersom du går på grunn i sakte fart, er det som regel liten fare for båt og mannskap. En grunnstøting i høy fart derimot, kan føre til totalhavari.
Det første du gjør …
Det første du gjør etter å ha stoppet propellen/berget seilene, er å sjekke om noen er skadet, og om du har vanninntrengning. Men – det første de fleste av oss gjør, er å sette full maskinkraft akterover for å slette beviset for all verden på at vi har berørt grunnen. Det er en psykologisk sett «menneskelig» reaksjon: Som navigatør har vi ikke gjort jobben, og vi ønsker å slette alle spor.
Forsikringsselskapene hevder at de største skadene ved en grunnberøring skjer når navigatøren utsetter fartøy og mannskap for en slik panikkartet aksjon.
Båten er lekk
Ved en kraftig vanninntrengning må du få ankeret ut i lovart for å hindre at båten glir av grunnen og synker. En lekkasje skal hvis mulig tettes fra utsiden.
Å varpe seg løs
Hvis båten er tett og propell og ror uskadd, kan du begynne å tenke på hvordan du skal komme deg løs. I farvann med tydelig tidevann, sjekker du om sjøen flør eller faller.
Du kan krenge båten ved å sette deg på bommen, slik at du kan komme løs når sjøen flør.
Står du lett på, kan en av besetningen krenge båten ved å sette seg på en utsvingt bom, slik at du kan komme løs når sjøen flør.
Har du jolle, kan du legge ankeret lengst mulig vekk fra båten, og la ankerspillet trekke deg av grunnen.
Assistanse
Dersom du ikke kommer av grunnen ved egen hjelp, må du tilkalle assistanse. Redningsselskapet kan kalles opp på 02016, og du får hjelp når det er din tur. De har som oftest også en dykker om bord, slik at du kan få sjekket undervannsskroget.
Bruk av sjøanker
Eksempel på et sjøanker tilpasset båtens størrelse. Illustrasjon: Boatingmag
Et sjøanker settes ut fra baugen og brukes for å holde båten mot vinden og bølgene slik at den kan takle grov sjø mer komfortabelt.
Motstanden som skapes av et sjøanker kan holde en drivende båt mer eller mindre på stedet — eller i det minste forhindre at den driver for langt, for raskt. Hvis du får motorstopp på vann som er for dypt til å bruke vanlig anker, eller om du mister ankeret, kan du sette ut et sjøanker for å kjøpe deg tid før redningsbåten rekker fram, og dermed unngå å drive i land.
Hvis du går tom for drivstoff, vil båten din — som de fleste motorbåter — legge seg med hekken mot bølgene. Det blir en ubehagelig drift, og vann kan trenge inn over akterspeilet. Hvis du setter ut sjøankeret ditt, vil båten legge seg med baugen mot bølgene, noe som gjør alle om bord mindre sjøsyke og tryggere, mens dere venter på kompisen med bensinkanna eller slepetauet.
Fiskere bruker ofte sjøanker for å redusere driften.
Linen til sjøankeret bør være minst 10 ganger båtens lengde, og minst 20 ganger bølgehøyden, og festet til baugen i en hanefot. For å holde drivankeret på passende dybde, kan du koble en blåse i et par meter langt tau ved enden av festelinen, hvor du også fester et lodd, dregg e.l. for å holde drivankeret et par meter under vannflaten.
En egen innhalingsline bør være festet til åpningen i enden på ankeret. Når du skal hale ankeret ombord igjen, vil det bli snudd med den minste åpningen først, og miste det meste av bremseeffekten.
Peter Bruce i «Heavy Weather Sailing» har erfart at et sjøanker påfører festene på båten ekstrem belastning i hardt vær, og at det er viktig at linen er lang nok for å unngå rykk, og at sjøankeret ikke tvinges til å være i en bølgedal når båten er på bølgetoppen. Husk også at en lang line vil bli tung å håndtere når den er våt, 135 meter våt 16 mm line veier rundt 40 kg. Linen må være elastisk (nylon), og bør skylles i ferskvann etter bruk da saltkrystaller vil ødelegge nylonfibrene over tid.
Dette er nødutstyr som du må lære å bruke før du trenger det. Det er krav til ekstra styrke på pullertfestene på båten, produsenten bør kunne gi retningslinjer for riktig dimensjonering, og resten vil du lære deg gjennom egen erfaring ved å trene.