Kandidaten skal ha kunnskap om:
- regler for sikker og forsvarlig fortøyning, samt arrangement av dregg/anker (Tillegging)
Tillegging med fritidsbåt
Propellens bidrag ved tillegging
Er du fersk som båtfører, lønner det seg å trene på bryggehåndtering en vindstille dag. Velg deg en trebrygge hvor strømmen ikke setter, og som er av en slik konstruksjon at du ikke risikerer varige spor i båten i tilfelle du er uheldig med fendringen.
Når du skal manøvrere deg inn på en trang bryggeplass, er det greit å huske på at båten svinger med akterenden – i motsetning til f.eks. en bil som svinger med forhjulene. Hvis du avslutter tilleggingen med et lite kick akterover – du setter motorkraften akterover – vil akterenden bli skøvet til en av sidene, avhengig av hvilken vei propellen roterer.
Med en innenbordsmotor vil propellen som oftest rotere til venstre ved fart forover (A), og rotere til høyre når du bakker (B). Akterenden skyves mot styrbord.
Med en innenbordsmotor vil propellen i de fleste tilfeller rotere mot venstre ved fart forover – mot klokken – og skyve akterenden mot styrbord når du bakker. Med en påhengsmotor roterer som oftest propellen til høyre ved fart forover, og skyver akterenden til babord når du bakker.
Fendring
Du forbereder tillegging ved å legge ut fendere langs siden, og gjerne med en kulefender forut. Er du alene om bord, gjør du klar en trosse for baugspring, eller baugfortøyning.
Å legge til med vind langs kaien
En god regel er å legge til mot vinden. Dersom det er sterk strøm i tillegg, må du forholde deg til det elementet som har sterkest innvirkning på manøvreringen din. Det er alltid lurt å spille på lag med naturkreftene, ikke prøve å kjempe imot. Det å gå til kai i medvind, og kanskje også medstrøms, krever din fulle oppmerksomhet og dyktighet, og god plass ved kaien. Vind, og kanskje strøm, motarbeider deg, og det er fort gjort å bruke mer motorkraft enn nødvendig. Når du går til kai mot vinden, vil du oppleve situasjonen ganske annerledes. Du siger sakte inn med en så liten vinkel mot kaien som mulig, med minimal bruk av motor, og har all verdens tid til å områ deg. Er du alene om bord, har du tid til å hoppe i land med et baugspring og sette fast før vinden presser båten akterover. Du gir ror ut fra kai, og kjører båten inn på baugspringet.
Ved avgang med sterk vind imot, fortsetter du å spille på lag med naturkreftene. Du gjør klart akterspringet slik at det vil gli lett gjennom festeanordningen på kaien, og at det er ført tilbake til båten og gjort fast akterut. Du fendrer akter med en kulefender, kjører baugen ut på akterspringet med motorkraft akterover.
Avgang med sterk vind imot. På fig. t.v. forsøker vi å presse akterenden klar av båten som ligger fortøyd akter, mens vi i fig. t.h. spiller på lag med naturkreftene: Når baugen så vidt er klar av båten forut, gjør vinden resten av jobben.
Når baugen er klar av båten som ligger fortøyd forut, vil vinden ta tak og presse båten din videre utover. Du setter motorkraft forover og løser fortøyningen akter. Bruk tau som flyter, slik at du unngår å få det i propellen. Når du er klar, er det tid for å få om bord tau og fendere.
Det blåser mot, eller fra, kaien
Ved sterk vind imot, pålandsvind, kan du legge deg parallelt med kaien en meter eller to ifra, og blåse inn sideveis.
Avgang i sterk pålandsvind kan derimot være en mer krevende operasjon. Du må enten kjøre baugen ut ved bruk av akterspring og motorkraft akterover, eller akterenden ut ved bruk av baugspring, ror mot kai og motorkraft forover.
Du får akterenden lettere klar av kaien ved bruk av baugspring, enn at du får baugen klar ved bruk av akterspring. Men, det er et par ting å huske på når du kjører akterenden klar av båten som ligger fortøyet bak deg. Du må innom nøytralstillingen, og det går litt tid, på veien fra motorkraft forover til motorkraft akterover. Båtgiret gir dessuten noe mindre kraft akterover enn forover, og rorkontrollen ved fart akterover er minimal. Det kommer av at båten styres ved hjelp av propellstrømmen mot roret (motorbåt), eller vannets motstand mot roret under fart (seilbåt). I tillegg trenger du en ekstra hånd om bord til å løse fortøyningen til baugspringet slik at du kommer klar av kaien.
Hvis du får baugen klar av båten som ligger fortøyd forut, vil det fortsatt gå litt tid underveis fra motorkraft akterover til forover, men du vil ha mer kraft tilgjengelig og bedre rorkontroll. Og, du trenger ikke ekstra mannskap til å løse fortøyningen.
Ved sterk fralandsvind må du bruke muskler hvis du skal legge til. Du må ekstra mannskap, eller være rask tilbeins og få hjelp fra land. Du går 45 grader på kaien, har en kulefender mellom baugen og kaien, får baugspringet festet i land, og kjører båten inn med ror ut fra kaien.
Du må bruke muskler når du legger til i fralandsvind. Når du har fått et spring festet i land, er de fleste sorger slukket!
Avgang i fralandsvind er som regel en enkel operasjon. Du løsner fortøyningene og kommer deg ombord før båten blåser fra kai.
Stikk og knop til sjøs
Her finner du de fem mest brukte stikk og knop som brukes til fritidsbåten.
Dobbelt halvstikk
Enkelt stikk, brukt til feste av fendre og fortøyning av båten.
Pålestikk
Brukes til det meste, også til tunge løft. Lett å løse opp, selv etter tung belastning.
Åttetallsknop
Enkel knop, brukt mest som stoppknute, hindre tau fra å gå gjennom blokken o.l.
Båtsmannsknop
Brukes til skjøting av tau av samme tykkelse. Vanskelig å løse opp etter tung belastning.
Enkelt og dobbelt flaggstikk
Brukes til skjøting av tau av ulik tykkelse, f.eks. ved flaggheising.
Sikker fortøyning
Fortøy alltid som om det kommer uvær, selv når solen skinner. God fortøyning handler om å beskytte både båten din, brygga og omkringliggende båter.
Generelle prinsipper
Bruk kvalitetstau tilpasset båtens størrelse og vekt.
Kontroller tauene jevnlig – sol og saltvann svekker dem over tid.
Strekkavlastere (gummidempere) demper rykk og beskytter både båt og brygge.
Fendere plasseres på hver side av båten – én i baugen, én midtskips og én akter – for å hindre skader ved kontakt med brygga.
Fortøyning til flytebrygge med utriggere
Bruk to fortøyninger i baugen og to i akter, én til hver utrigger.
Bruk spring (langsgående tau) på hver side for å hindre bevegelse frem og tilbake.
Ligg midt i båsen, med jevn belastning på tauene.
Dersom båten er lengre enn utriggerne – Legg til med ekstra spring for bedre stabilitet.
Sørg for at utriggerne ikke får overdreven belastning – dette er viktig i høst- og vintersesongen.
Ulike type fortøyninger til brygge: Baug- og akterfortøyning for å holde båten på plass, baug- og akterspring for å unngå at båten jager frem og tilbake, baug- og akterbrest for å holde båten godt inntil. A-Baugspring, B-Akterspring, C-Baugfortøyning, D-Akterfortøyning, E-Baugbrest, F-Akterbrest.
Fortøyning til bøye
Aldri fortøy til øyet på toppen av bøyen. Det er kun ment for å fange opp bøyen. Fest heller tauet i sjakkelen under bøya, der moringstauet er festet. Dette gir en tryggere og mer fleksibel forbindelse.
Sikker ankring
Praktisk håndtering ved ankring under ulike forhold
Å ankre opp krever både planlegging og riktig teknikk. Først må du finne et egnet sted. Sjekk dybden med ekkolodd eller kart, og vurder bunnforholdene. Sand og leire gir best feste – sjøgress og steinbunn kan gi problemer.
Når du har valgt sted, legg båten mot vinden og la ankeret gå. Gi ut minst fem ganger dybden i ankerline (kjetting og tau), helst mer ved vind eller strøm. Bruk minst 5 meter kjetting mellom anker og tau, eller mer hvis du har plass. Kjettingen vil legge seg mot bunnen og hjelper ankeret å få feste.
Bakk forsiktig akterover for å feste ankeret. Kontroller at båten ligger rolig – om ikke, prøv på nytt. Ved overnatting må du være sikker på at båten kan svinge fritt rundt ankeret. Bruk gjerne ankervakt-funksjon på GPS-en.
Måter å ankre på
– På svai. Båten ligger fritt og dreier med vinden.
– Med tau til land. Praktisk på dagtid, men risikabelt ved vindskifte. Bruk gjerne bergkiler e.l. for å sikre tauet i land.
Ankertyper og utstyr tilpasset båten
Anker og tilbehør må være tilpasset båtens vekt og størrelse. Et forslag til tabell for å bestemme ankerets vekt:
Anbefalt vekt = båtlengde (m) + bredde (m) + deplasement (tonn)
Det vil si at en båt med lengde 33 fot (10 m), bredde 375 cm og vekt 6 500 kg, trenger et anker på ca. 20 kg.
Ankere finnes til alle bunnforhold, og i alle prisklasser, fra under kr. 500, til over kr. 50 000. Vi vil vokte oss vel for å anbefale noen merker, det er snakk om smak og behag. Den nybakte båteier bør sjekke utvalget, og gjerne hente innspill fra leverandører og erfarne sjøulker. Her viser vi et tilfeldig utvalg av ankre for fritidsbåter:
F.v.: Spade, Vulcan, Rocna.
F.v.: Fortress, Lewmar.
Ankerutstyr
Tau eller blytau (må synke).
Kjetting (minst 5 meter, helst galvanisert eller syrefast stål).
Svivel mellom anker og kjetting, for å hindre krøll.
Kjettingmerker eller fargemerking hver 5. meter gir oversikt.
Avlaster/kjettingstopper bør brukes så belastningen ikke ligger på vinsjen.
Ankermarkør (blåse) viser hvor ankeret ligger, og kan hjelpe om det sitter fast.
Dimensjoner varierer, men som tommelfingerregel bør du ha minst 50 meter ankerline. Produsenter gir egne anbefalinger for vekt og dimensjon. Et forslag til tabell for å bestemme kjetting- og taudiameter:
Båtlengde (fot) 20 30 40 50
Kjettingdiameter (mm) 6 8 10 12
Taudiameter (mm) 10 12 16 18
Ankring forbudt – hva du må passe på
Det er forbudt å ankre over sjøkabler og rørledninger. Disse er oftest merket i sjøkart og med skilt på land. Symbolene i kartet vises som røde, bølgete streker.
Skader du en kabel med ankeret kan det bli svært kostbart – og du kan holdes erstatningsansvarlig. Uaktsomhet gjelder dersom kabelen er merket, enten i kartet eller på land.
Du unngår problemer ved å:
– Lese sjøkartet nøye før du kaster anker
– Se etter skilt på land som varsler kabel
– Bruke oppdatert kart og følge med på varsler og merking
Ankring krever godt sjømannskap, forberedelse og aktsomhet. Med riktig utstyr og kunnskap ligger du trygt, og lovlig, til ankers.