Seilas og posisjonsbestemmelse i kartet
Prosedyren til ansvarlig navigatør på fartøy uten kartplotter
Før seilasen starter skal den forberedes i papirkartet. Du merker av
1 – avfarende (Avf pl) og påkommende plass (Påk pl)
2 – tar ut en, eller flere kurser til eventuelle nødvendige waypoints (wp)
3 – retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen
4 – setter ut posisjonen til påk pl og til eventuelle nødvendige wp
5 – måler avstanden i kartet
6 – beregner seilingstid til påk pl, og om ønskelig til nødvendige wp
Vi kontrollerer seilasen fra avfarende (Avf pl) til påkommende plass (Påk pl), og retter kursen etter hvert som vi tar nye GPS-posisjoner.
Underveis blir seilasen påvirket av strøm og drift – strøm setter mot, vind blåser fra:
Sørlig strøm betyr strøm mot sør, nordavind betyr vind fra nord (mot sør)(!)
Når vi seiler i kartet trenger vi en del utstyr. Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser, trenger vi en stikkpasser, og til kurser og peilinger kan vi benytte kurslinjal og parallellforskyver, eller rullelinjal og vinkelhaker med nautisk gradinndeling.
Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser trenger vi en stikkpasser.
Vi tar det punkt for punkt:
Du merker av
1 – avfarende (Avf pl) og påkommende plass (Påk pl)
2 – tar ut en, eller flere kurser til eventuelle nødvendige waypoints (wp)
Vi skal fra A til B, setter ut en kursstrek fra avf pl til påk pl, parallellforskyver denne til origo i nærmeste kartrose, og leser av Rv k på den ytre rettvisende kompassrosen. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
3 – retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen
Vi retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen vi må seile etter for å komme til påkommende plass (B).
4 – setter ut posisjonen til påk pl og til eventuelle nødvendige wp
Når vi setter ut koordinater og plotter posisjoner i kartet, setter vi avstanden i passeråpningen målt etter breddeskalaen rett utfor der målingen er gjort, og forholder oss til nærmeste meridian og parallellsirkel. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Vi leser av koordinatene til sjømerket i illustrasjonen over: N 32° 06′ 20» (nord bredde, 32 grader, 6 minutter, 20 sekunder) E 025° 07′ 10» (øst lengde, 25 grader, 7 minutter, 10 sekunder), ref. kartet.
5 – måler avstanden i kartet
Når vi skal finne distansen mellom to objekter i kartet, går vi til breddeskalaen rett t.h. og setter f.eks. 10 breddemin/n.mil i passeråpningen. I dette tilfellet rekker vi å gå tre passerskritt a 10 n.mil før vi må endre passeråpningen. Restlengden her viser seg å være 7 n.mil, og vi måler distansen til 37 n.mil. Ett breddeminutt = en nautisk mil = 1852 meter. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Avstanden i linjal eller passer skal alltid måles etter breddeskalaen (t.h.) rett utfor der målingen er gjort.
Årsaken er at lengden på breddeminuttet, fysisk på kartet, øker litt jo lenger nord/sør du kommer. På kart i stor målestokk er forskjellen minimal, men – dårlig vane er vond å vende!?
6 – beregner seilingstid til påk pl, og om ønskelig til nødvendige wp
T.v.: Når vi beregner seilingstid, fart, tid og distanse kan vi ha nytte av den såkalte fartstrekanten. T.h.: Konverteringstrekanten kan være grei å ha når vi konverterer fra minutter og sekunder, som er en del av 60, til desimalgrader.
Eksempler på hvordan beregne seilingstid finner du under Hastighet og seilt distanse.