Hva forårsaker deviasjon og misvisning?
[Tekst i grønt er ikke pensum til Båtførerprøven]
Magnetisme og deviasjon
Magnetkompasset bestemmer retningene ved hjelp av jordas magnetiske felt. Det refererer seg til de magnetiske polene, og trenger hverken strøm eller vedlikehold, men må korrigeres for misvisning og deviasjon.
Vi innfører noen kursbegreper:
Rettvisende kurs (Rv k)/kartkurs – kursen du ønsker å seile, satt i kartet
Magnetisk kurs – omfatter kompassets misvisning
Kompasskurs – omfatter både misvisning og deviasjon
Misvisning er definert som vinkelen mellom den magnetiske meridianen og geografiske meridianer (rettvisende nord).
En meridian er en storsirkel som går gjennom jordas poler. Hvert sted på jorda har sin meridian, stedets meridian, og alle meridianer står vinkelrett på ekvator. Eller sagt på en annen måte:
Misvisningen er vinkelen mellom rettvisende nord-sør og magnetisk nord-sør på det stedet vi befinner oss. Ligger den magnetiske nordpolen vest for den geografiske, er misvisningen vestlig (W). Ligger den øst for den geografiske, er misvisningen østlig (E).
Den magnetiske nordpol
Den magnetiske nordpol lå for 100 år siden i det nordlige Canada, og har siden beveget seg nordpå ut over Polarhavet med 5-10 km om året. I 1970-årene begynte den magnetiske nordpol imidlertid å flytte seg med større hastighet, og i de seneste år er det skjedd med 60 km om året. Farten er i dag dalt til 50 km om året, mens den magnetiske nordpol vil fortsette sin vei mot Sibir. Beregninger viser at den magnetiske nordpol var tettest på den geografiske nordpol i 2018.
Partikkelstrømmer fra solen
Solflekkaktivitet, som synliggjøres som polarlys og «magnetiske stormer» kan føre til kortvarig misvisning på 1-3°. Under en kraftig «storm» høsten 2003 ble mange magnetkompass slått helt ut i store deler av det nordlige Norge. Sollyset vil også ionisere atomene i ionosfæren og føre til strømmer som vil gi døgnlig variasjon i magnetfeltet. Dette kalles solbølger, og kan føre til utslag på opptil ca. 1° omkring middag om sommeren i Norge. Utslaget er først østlig og så vestlig, like etter middag.
Lokale avvik
På grunn av store mengder jernholdige bergarter i grunnen kan det være store avvik i misvisningen flere steder . Disse kalles gjerne lokale anomalier, og vil være beskrevet i los-beskrivelser eller som advarsel i sjøkartet. I Norge har vi flere steder hvor lokale forhold kan skape over 10 – 15° misvisning. Spesielt utenfor Jæren, Vesterålen, Senja og i Sørøysundet er det observert store lokale utslag.
Deviasjon er summen av lokal magnetisk påvirkning – fartøyets magnetisme – som gir magnetnålen i kompasset avvik fra den magnetiske meridianen.
De magnetiske kreftene ombord kan bl.a. skyldes motoren, jernholdige materialer og elektriske anlegg. Summen av den magnetiske påvirkningen endres i forhold til kursen fartøyet føres frem i, og presenteres i en deviasjonstabell.
Tallene i kolonnen for samlet deviasjon t.h. viser deviasjonen – avviket – ved forskjellig magnetisk kurs, vestlig = minus (-) og østlig = pluss (+). Dvs. når du styrer etter magnetisk kurs 130°, er samlet deviasjon +2°, altså østlig. Det betyr at hvis du vil finne kompasskursen som vil gi deg ønsket kartkurs – Rettvisende kurs (Rv k) – må du kompensere for østlig deviasjon (+2°) ved å trekke deviasjon 2° fra magnetisk kurs 130° = kompasskurs 128°.
Hvis du ønsker å vite mer om deviasjon og misvisning, går du til Kort om magnetisme og deviasjon.
Hvordan tar vi hensyn til deviasjon og misvisning?
Tidligere eksamensoppgaver i Båtførerprøven omfattet retting av kurser for misvisning og deviasjon. Nå er dette kravet redusert til å forklare årsaken til misvisning og deviasjon, og hvordan vi må ta hensyn til det.
Magnetisk kurs
På figuren ser vi at parallellforskyveren har vært i virksomhet for å finne rettvisende kurs, Rv k, for kursstreken fra avf pl A til påk pl B. Kursstreken er parallellforskjøvet til origo i nærmeste kartrose, og Rv k er lest av på den ytre rettvisende kompassrosen. Den indre ringen viser misvisningen pr. angitt år, med evnt. senere endringer.
Her tenker vi oss at vi skal fra A til B. Vi setter ut en kursstrek fra avfarende plass (avf pl) til påkommende plass (påk pl), parallellforskyver denne til origo i nærmeste kartrose, og leser av Rv k på den ytre rettvisende kompassrosen. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Kompassrose med en ytre ring hvor vi leser av rettvisende kurs (Rv k). Den indre ringen viser misvisningen etter gitt dato, i dette tilfellet 4° E (øst) år 2020. Videre er den årlige forandringen 08′ W (vest), slik at i år 2025 er misvisningen (3°60′ – 5×08′) = 3°20′. Med Rv k 172° og misvisning 3° E må du kompensere 3° W i kompasset for å komme dit du vil. Du må altså styre 169° etter kompasset for å holde Rv k 172°. Alle kart vi forholder oss til viser N – nord, 360°/000° øverst, S – syd, 180° nederst, E – øst, 090° til høyre og W – vest, 270° til venstre. (Illustrasjon: Den norske los)
Kursene vi setter i kartet, er alltid rettvisende.
Kompasskurs
Vi har Rv k 172°, misvisning 3°20′ E som gir magnetisk kurs 169°, deviasjon iflg. deviasjonstabellen (avlest 170°) +1° (østlig), og skal finne kompasskursen som vi må seile etter for å følge kursstreken i kartet. Deviasjon 1° E betyr at når magnetisk kurs viser 169°, så viser det en grad for mye i forhold til riktig kompasskurs. Vi må altså kompensere med 1° W (-1°) for å finne kompasskurs 168° som vi må seile etter for å følge kursstreken i kartet (Rv k 172°).
Eksempel
Vi vil seile 210° rettvisende. Misvisning er 4° W og deviasjon 2° E. Hva må kompasset vise?
