Stake eller båke eller varde, med og uten peker
Varianter av staker og båker
Øverst t.v.: Jernstake som markerer mindre skjær og grunner. Står på eller ved skjæret. Det kan være særdeles grunt! Hvis jernstaken er uten toppmerke, må du se i kartet hvor den er plassert i forhold til skjæret eller grunnen.
Øverst t.h.: Stake med toppmerke som peker mot dypt vann. Hvis staken har peker på begge sider, står staken på skjæret og du har dypt vann på begge sider.
Nederst: Faste merker på land. Varder er som regel bygget av stein eller betong, mens båker er av enten tre eller jern.
Frittliggende grunne/fare
Merker med tilhørende kartsymboler for frittliggende fare.
Senterledmerker
Merker med tilhørende kartsymboler for senterledsmarkering. Du går styrbord i leia og passerer senterledsmerket til babord for deg.
Senterledmerkene viser at det er seilbart farvann omkring merket, men markerer ikke noen fare. Senterledmerker kan brukes til for eksempel å merke midten av en farled eller som landkjenningsmerke. Senterledmerkene har en utforming som er forskjellig fra merker som indikerer fare. De er kuleformet, eller alternativt en stake eller bøyestake utstyrt med et enkelt rundt rødt toppmerke. Dette er den eneste typen merke som har vertikale striper (rødt og hvitt). Dersom de er utstyrt med lys, vil karakteren være isofase, okkulterende, et langt blink eller morsekode «A» (• –).
Spesialmerker
Markerer bl.a. badeplasser. Det er forbudt å gå innenfor merkene, og det er maks 5 kn fart innenfor en avstand av 50 m fra slike merker.
Spesialmerkene har ikke først og fremst betydning for navigasjon, men gir avgrensing mot område som ikke skal benyttes til trafikk, f.eks. rekreasjonsområde. Eksempel kan være:
1. Oceanografiske målebøyer (ODAS)
2. Trafikkseparasjonsmerker hvor vanlig ledmerking kan skape uorden
3. Dumpe- og avfallsplasser
4. Militære øvelsesområder
5. Sjøkabel- eller rørledningsmerker
6, Merking av rekreasjonsområder
Spesialmerkene er gule. De kan ha et gult «X»-formet toppmerke, og dersom de er utstyrt med lys vil dette være gult.
Seiling på overettmerker og méd
Méd og overettmerker finner vi overalt langs kysten, og ikke alle er konstruert for formålet. De kan like gjerne være basert på iøynefallende byggverk eller karakteristiske trekk ved landskapet. Et méd kan være siktelinjen mot to fyrlykter, to holmer, ett fyr og en holme, en jernstake og en båke, eller to andre faste merker som vi kan se fra sjøen og samtidig finne avmerket i kartet. Vi bør unngå méd hvor én eller begge punkter består av flytende merker, da disse kan ha drevet fra sin avmerkede posisjon. I mange kart er gode méd tegnet inn.
Forskjellige typer overettmerker. Fartøyet t.v. har to overettlykter rett i baugen på Rv k (Rettvisende kurs) 050°. Bb for kurslinjen ligger et skvalpeskjær som bare er synlig ved laveste lavvann, og til stb ligger et undervannsskjær på ukjent dybde. Overettlinjen til bb går over et synlig vrak til en silo/tank på land, den første til stb over et kirketårn til en vindmølle, og den siste til stb over et nordmerke til en fyrbåt. T.h. passerer fartøyet et vrak til bb hvor bare masten(e) er synlig ved laveste lavvann. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Overettlykter på land. Nederst t.v. har vi kommet for langt til bb for kurslinjen, i midten har vi lyktene rett i baugen, og t.h. ligger vi for langt til stb.
One Comment