4.7 Farer forbundet med høy fart

Farer forbundet med høy fart

1.p Sjømannskap
[Tekst i grønt er ikke pensum til Båtførerprøven]

Navigasjon ved høy hastighet
En kartplotter viser et digitalt sjøkart og posisjonen din via GPS (Global Positioning System), som normalt vil gi deg nøyaktig posisjon, kurs (COG) og fart over grunn (SOG). Moderne GPS-enheter har feilmargin ned mot 1 meter, men i praksis bør du regne med +/- 5–10 meter.

Eksempel på en kartplotter.

Det er viktig å kjenne til begrensningene slikt utstyr har i forhold til høyhastighetsnavigasjon, og hvilke farer som følger med bruken under slike forhold.

Avhengig av type utstyr, alder og innstillinger, vil du f.eks. kunne oppleve en forsinkelse av kurslinjen når du svinger brått mellom skjær og grunner. Posisjonen vil oppdateres fortløpende, mens en treghet kan gjøre seg gjeldende mht den matematiske beregningen av kurslinjen, og sende oss mot urent farvann.   Eldre utstyr kan også ha begrensninger med å oppdatere kartet like fort som båten går, avhengig av innstillinger som «head up», «north up» og «zoom». Det betyr at du alltid må ha god margin når du navigerer nær land, holmer eller grunner.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler som ikke baserer seg på bruk av radar
Brukerne må være oppmerksomme på at alle påtrykte korreksjoner, datumskift, bare gjelder tilnærmet. Kystkonturen kan også være betydelig feil i forhold til kartets gradnett. De fleste elektroniske navigasjonshjelpemidler som ikke baserer seg på bruk av radar, kan bare gi navigasjonsinformasjon i navigasjonssystemets eget referansesystem, og navigatøren kan ikke uten videre stole på at denne informasjonen stemmer overens med kartgrunnlaget.

Innsnevret syn, tunnelsyn
Ved høy fart får du et innsnevret syn, et såkalt tunnelsyn. Det betyr at det er utfordrende å oppfatte hva som skjer i utkanten av synsfeltet. Du må vri på hodet for å få med deg trafikken fra siden, og mister fokus i fartsretningen.

Grunnstøting og kollisjoner
Skadepotensialet ved slike ulykker er stort, både for de om bord og for omgivelsene.
Våren 2019 leverte Statens Havarikommisjon for transport (SHT) rapporten Kartlegging av fritidsbåtulykker. I denne rapporten kartla og analyserte SHT historiske fritidsbåtulykker i perioden 2008–2017. Rapporten viser at høy fart var en del av skadebildet i 37 % av dødsulykkene knyttet til grunnstøting, kollisjon og kontaktskader i perioden 2013–2017. I 2018 kunne hver femte dødsulykke (20 %) knyttes til grunnstøting eller kollisjon. Analyser av fire dødsulykker i forbindelse med grunnstøtinger og kollisjoner i 2018 viser at høy fart (over 20 knop) var felles for alle ulykkene, og i to av tilfellene antas det at farten var høyere enn 30 knop.

I 2019 var det fem ulykker som kan knyttes til høy fart, med totalt seks omkomne. Som året før var de fleste ulykkene knyttet til høy fart i kategorien grunnstøting og kollisjoner.
Både i den Nasjonale handlingsplanen mot fritidsbåtulykker (2019) og Rapport om sikkerheten ved bruk av fritidsbåt (2012) ble det påpekt at høy hastighet med fritidsbåt er forbundet med stor risiko og krever økt kompetanse hos fører.

Høyhastighetsbevis
Alle som fører fritidsbåt i Norge under 24 m, som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer, må ha høyhastighetsbevis f.o.m. 1. juni 2023. Førere av slike båter må gjennomføre et kurs som består av en teoretisk og en praktisk del, i tillegg til å oppfylle dagens kompetansekrav for den aktuelle båten.