3.g Kartseilas med kompass og GPS

Seilas og posisjonsbestemmelse i kartet – med GPS

Prosedyren til ansvarlig navigatør

Før seilasen starter skal den forberedes i kartet. Du merker av
1 – avfarende (Avf pl) og påkommende plass (Påk pl)
2 – tar ut en, eller flere kurser til eventuelle nødvendige waypoints (wp)
3 – retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen
4 – setter ut posisjonen til eventuelle nødvendige wp og påk pl
5 – måler avstanden i kartet
6 – beregner seilingstid til eventuelle nødvendige wp, og til påk pl

Vi kontrollerer seilasen fra avfarende (Avf pl) til påkommende plass (Påk pl), og retter kursen etter hvert som vi tar nye GPS-posisjoner.

Underveis blir seilasen påvirket av strøm og drift – strøm setter mot, vind blåser fra:
Sørlig strøm betyr strøm mot sør, nordavind betyr vind fra nord – mot sør(!)

Ta ut en kurs, sette ut en posisjon, finne distansen

Når vi seiler i kartet trenger vi en del utstyr. Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser, trenger vi en stikkpasser, og til kurser og peilinger kan vi benytte kurslinjal og parallellforskyver, eller rullelinjal og vinkelhaker med nautisk gradinndeling.

Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser trenger vi en stikkpasser.

Skolekart for Boknafjorden

Til seilasen bruker vi skolekart for Boknafjorden fra Kartverket.

Som eksempel er Rovetærne lykt avfarende plass, og Toftøy lykt påkommende plass. Vi tegner en kursstrek med bløt blyant i kartet, fra Rovetærne lykt til Toftøy lykt.

Vi tar det punkt for punkt

Du merker av

1 – avfarende (Avf pl) og påkommende plass (Påk pl)
2 – tar ut en, eller flere kurser til eventuelle nødvendige waypoints (wp)

Hvordan ta ut en kurs? 
 

Vi har for anledningen farget den ene halvdelen av parallellforskyveren sort. (1) Du legger den sorte delen mot kursstreken, som vist på illustrasjonen. (2) Du holder den sorte delen fast med venstre hånd, med for eksempel tommel og langfinger, og flytter den lyse delen forsiktig mot kartrosen.

Fra kursstrek til origo i kartrosen
   

(3) Hold den lyse delen fast med høyre hånd, med for eksempel tommel og langfinger, og flytt den sorte forsiktig inntil. (4) Hold den sorte delen fast med venstre hånd, og flytt den lyse forsiktig inntil origo i kompassrosen. (5) Nå kan du lese av rettvisende kurs i ytre sirkel på kompassrosen.

3 – retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen

Vi retter for misvisning og deviasjon, og finner kompasskursen vi må seile etter for å komme til påkommende plass.

4 – setter ut posisjonen til eventuelle nødvendige wp og påk pl

Du har koordinatene N 59° 14,6’  E 005° 36,7’ – hvordan plotte posisjonen?
 

Her kan du benytte en stikkpasser eller en rettvinklet trekantlinjal. På et båtsportkart i en fritidsbåt med begrenset plass, kan trekantlinjalen være å foretrekke. (1) Du merker av N 59° 14,6’ på breddegradsskalaen (ref. kartet). Trekantlinjalen legges langs skalaen som vist på illustrasjonen, og breddegraden tegnes, med bløt blyant, vannrett inn i kartet. (2) Du merker av E 005° 36,7’ på lengdegradsskalaen og tegner lengdegraden loddrett inn i kartet. Skjæringspunktet med breddegraden gir plottet posisjon.

Du har posisjonen. Hvordan finne koordinatene?

Her et eksempel fra skolekartet Lepsøyrevet, hvor vi finner koordinatene fra en gitt posisjon, i dette tilfellet lykta på Grunnrevet. Vi lar trekantlinjalen ligge, og benytter stikkpasseren i stedet.
(1) Øverst viser stikkpasser-åpningen avstanden fra posisjonen til lengdeskalaen øverst på kartet. Når vi flytter det øverste benet til breddeskalaen på 62° 40’, vil det nederste vise posisjonens nøyaktig bredde på skalaen.
(2) Nederst viser stikkpasser-åpningen avstanden fra posisjonen til meridianen gjennom E 005° 20’ . Når vi flytter det venstre benet til lengdeskalaen på E 005° 20’, vil det høyre vise posisjonens nøyaktige lengde på skalaen.

5 – måler avstanden i kartet

Hvordan finne distansen?
 

Når vi skal finne distansen mellom to objekter i kartet, går vi til breddeskalaen rett t.h. og setter f.eks. to breddemin/n.mil i passeråpningen. I dette tilfellet rekker vi å gå to passerskritt a to n.mil før vi må endre passeråpningen. Restlengden her viser seg å være 0,6 n.mil, og vi måler distansen til 4,6 n.mil. Ett breddeminutt = en nautisk mil = 1852 meter.

Avstanden i linjal eller passer skal alltid måles etter breddeskalaen (t.h.) rett utfor der målingen er gjort.
Årsaken er at lengden på breddeminuttet, fysisk på kartet, øker litt jo lenger nord/sør du kommer. På kart i stor målestokk er forskjellen minimal, men – dårlig vane er vond å vende!?

6 – beregner seilingstid til eventuelle nødvendige wp, og til påk pl

 
T.v.: Når vi beregner seilingstid, fart, tid og distanse kan vi ha nytte av den såkalte fartstrekanten. T.h.: Konverteringstrekanten kan være grei å ha når vi konverterer fra minutter og sekunder, som er en del av 60, til desimalgrader. 

Eksempler på hvordan beregne seilingstid finner du under Hastighet og seilt distanse.

 

Faglig ansvarlig: Øystein Johnsen MNI, BSc, MSc, tidl. høgskolelærer i nautikk, sjøkaptein og assessor
Illustrasjonene er utarbeidet med støtte fra kunstig intelligens (AI) og faglig bearbeidet av fagansvarlig
Publisert: 04.05.25, kl. 11:43 – Sist oppdatert: 05.09.2026 kl. 11:04