Farer forbundet med å gå i akterlig sjø, og sjø aktenfor tvers
Broaching, eller tverrkasting
Små og mellomstore fartøy som opererer i utfordrende farvann, er spesielt utsatt for broaching når de seiler i akterlig sjø, og sjø aktenfor tvers.
Hildaron av Westport har gjort en voldsom 90° turn, noe som har ført til at det lineære momentet (masse x hastighet) har blitt omdannet til et betydelig krengningsmoment, som i verste fall kan føre til at fartøyet kantrer. Etter hvert som strømmen av vann forbi roret reduseres, blir styringen stadig vanskeligere, og skipet viser en økende tendens til å dreie sideveis på grunn av det økende trykket på baugen. Når denne dreiningen først har begynt, når den raskt sitt maksimum. På kort tid kan fartøyet bli dreid tvers av den fremskytende bølgekammen. Foto: Linda Todd
Farer ved seiling i følgesjø
Båtførerskolen gir i denne artikkelen et innblikk i fenomenet broaching, eller tverrkasting. Dette skjer når et fartøy mister retningsstabilitet og kanskje kantrer i store bølger. Dette er spesielt kritisk for små til mellomstore fartøy som ofte opererer i utfordrende farvann. Artikkelen dekker forskjellige aspekter og farer ved seiling i følgesjø, og hvordan disse forholdene kan føre til broaching.
Når et fartøy seiler i akterlig sjø, blir det eksponert for bølgene over lengre tid sammenlignet med sidesjø eller motsjø. Dette fører til flere farer som surfing, broaching, reduksjon av intakt stabilitet, parametrisk resonans og seiling med samme fart som bølgenes gruppehastighet. Disse farene er spesielt utpreget når bølgelengden er mellom 0,6 og 0,8 ganger fartøyets lengde, og bølgehøyden er mer enn 0,4 ganger fartøyets lengde. Et periodisk bølgetog i harmonisk resonans med fartøyets rulleperiode kan forverre situasjonen ytterligere.
Betydelig redusert stabilitet
Når et fartøy seiler midtskips på toppen av en bølge, reduseres den intakte stabiliteten betydelig siden mindre av skroget er under vann. Dette kan bli kritisk ved bølgelengder mellom 0,6 og 2,0 ganger fartøyets lengde, hvor reduksjonen i stabilitet nesten er proporsjonal med bølgehøyden. Faren er spesielt stor i følgesjø, da den reduserte stabiliteten varer over lengre tid. Videre kan det oppstå farlige situasjoner når båten seiler med samme fart som bølgenes gruppehastighet. Dette kan føre til vedvarende påvirkning fra høye bølger, kjent som «de tre søstre», hvor bølgehøyden kan dobles. Under slike forhold øker risikoen for surfing, redusert stabilitet og broaching, som kan føre til kantring.
Parametrisk resonans
Parametrisk resonans oppstår ved sammentreff av flere forhold – som at fartøyets geometri må ha en spesiell karakteristikk, fartøyets lengde må være sammenlignbar med bølgelengden i den sjøtilstanden fartøyet beveger seg i, og fartøyets fart må ha et visst forhold til både bølgelengden og fartøyets rullefrekvens.
Det viser seg at skrog bygd for en viss fart, med en bred og flat hekk og en baug med stort overheng, lettere kan bli utsatt for parametrisk resonans. Dette passer godt, både for moderne containerskip, men også for paragrafbåtene i fiskeflåten på inntil 23 m.
Fartøyet dreier sideveis
Kombinasjonen av disse risikoene kan resultere i ytterst farlige situasjoner. Fartøyet mister retningsstabilitet når roret kommer ut av vannet, eller når vannpartiklene for og akter rundt skipet beveger seg i forskjellig modus. Dette skaper vridningsmomenter som kan føre til at fartøyet dreier sideveis. Manglende manøvreringsevne gjør at fartøyet raskt kan dreie på tvers av bølgene og kantre. For å redusere risikoen må fartøyets fart senkes og kursen endres for å unngå farlige soner. Dette kapittelet er avgjørende for skipsdesignere og brobesetninger som ønsker å forstå og håndtere farene ved seiling under krevende forhold.
En oppsummering
Å gå i følgesjø kan oppleves som komfortabelt i starten. Du seiler i medvind, lyden fra sterk vind i riggen og fra bølger som slår mot skroget, reduseres sterkt, båten løftes av bølgene og får god fart fremover.
Dette er en av de mest krevende og potensielt farlige situasjonene du kan møte som båtfører.
Farlig sone
Hvis en båt «rir» på toppen av en bølge, med en fartskomponent i bølgeretningen som er omtrent lik bølgenes gruppehastighet, må fartøyets fart reduseres og/eller kursen endres slik at den farlige sonen forlates. Ellers vil vi få:
- Reduksjon av intakt stabilitet fordi en mindre del av skroget nå er under vann.
- Redusert rorkraft fordi roret får mindre effekt når det er helt eller delvis ute av vannet.
- Redusert rorkraft fordi roret får mindre effekt når det er nede i vannet og partikkelbevegelsen i bølgen går samme vei som fartøyet, noe som gir lav relativ hastighet mellom fartøy og vannpartiklene.
- Vannpartiklene nær baugen på skipet, og i bølgedalen, beveger seg i motsatt retning i forhold til bølgen og vannpartiklene nær akterenden. Dette gir et vridningsmoment hvis fartøyets retning er mindre enn 90º på bølgeprofilet, og fartøyet vil vise en økende tendens til å dreie sideveis.
Det er under slike omstendigheter at redusert rorkraft kan gjøre at båten mister retningsstabilitet og plutselig dreier sideveis. En broach fulgt av kantring er nødvendigvis ikke avhengig av store bølger, det er momentum skapt av hastigheten gjennom vannet som står for mesteparten av kantringsmomentet.
Ønsker du faglig fordypning på høyere nivå, gå til sjøkaptein Johnsens hovedprosjekt i nautikk fra 2007, kapittel 5 om parametrisk resonans, kapittel 6 om broaching.
Tekst: Øystein Johnsen – master i faglitterær skriving, bachelor i nautikk, tidl. høgskole-/fagskolelærer, pensjonert sjøkaptein
Publisert: 22.05.24, kl. 15:02 – Sist oppdatert: 20.05.2026 kl. 17:44