Autorisert testsenter for Båtførerprøve

Om Båtførerskolen

Postadr.: Pb 118, NO-3165 Tjøme – Besøksadr.: Velveien 5, Grimestad, 3145 Tjøme
Telefon: 33 38 68 73 – Mobil: 920 63 390
Epost: post@maritimekurs.com – www.batforerskolen.no – Org.nr.: 980 431 576 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Autorisert testsenter for Båtførerprøve

Båtførerskolens lokaler på Grimestad er autorisert testsenter for eksamen til Båtførerprøven. Det er Norsk Test AS som utsteder båtførerbevis på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

Kvalitet og kompetanse

Det er betryggende å vite at kursholderen vet hva han snakker om. Når det gjelder undervisningen til Båtførerprøven, er det opp til den enkelte kursdeltager å vurdere kvaliteten på kurstilbudet og kompetansen til kursholderen.

Kvalitetssikring av kursarrangør

Det er i dag ingen formelle krav til lærer, eller kvalitetssikring av kursarrangør. Båtførerskolen ledes av sjøkaptein Øystein Johnsen. Han har pedagogisk erfaring fra tiden som lærer for yrkeskystskippere, som instruktør på navigasjonssimulator, og som foreleser i navigasjon på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Fagskolen i Vestfold.

Han har sin teoretiske bakgrunn fra D5 Kystskipper, D3 World Wide fra Fiskarfagskulen på Aukra, D1 fra Tønsberg Maritime Fagskole, BSc i nautikk med valgfag i ingeniørmatematikk og hydrodynamikk fra Høgskolen i Vestfold og NTNU, og MSc i faglitterær skriving, med hovedoppgave «Praktisk navigasjonsteori/Eksempler på dynamiske problemer ved ugunstige kondisjoner», fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Sjøkaptein Johnsen har oppnådd følgende sertifikater, kvalifikasjons- og farledsbevis:
Dekksoffiser kl. 1, Sjøkaptein – GOC – DPO Certificate – Kvalifikasjonsbevis for hurtigbåtoperasjon – Farledsbevis, hele kysten – Proficiency as assessor

Han har tidvis tatt oppdrag som kaptein på hurtigbåt, og som DP Operatør i friperiodene og når han ikke har undervist. Fra tiden som lærer for yrkeskystskippere fikk han med seg følgende attest fra skolens leder:

«… I tillegg til selve undervisningen har Øystein hatt ansvaret for nytt undervisningsopplegg i forbindelse med endret eksamensform i faget skipslære for videregående skoler. Han har utarbeidet materiell både for lærere og elever som har vist seg å være svært effektivt, og gitt vår skole et karaktergjennomsnitt i faget godt over landsgjennomsnittet …»

Ferge- og charterbåtfart

SS Johanna
Det ble ferge- og charterbåtfart på slutten av 1900-tallet. Fergen fra Drøbak til Oscarsborg gjorde unna overfarten på 7-8 minutter. Det var en hyggelig og variert tjeneste når elevene fra Befalsskolen for kystartilleriet hadde øvelser.

Bildet t.v. er tatt fra den stolte seilskuta SS Johanna, som senere sprang lekk og ble kjørt på grunn på Nesoddlandet.

SS Johanna nordover langs Nesoddlandet, juni 1999. (Foto: Øystein Johnsen)
SS Johanna nordover langs Nesoddlandet, juni 1999. (Foto: Øystein Johnsen)

På vei hjem fra Angola. Med John som lokal guide etter besøk i Apartheidmuseet i Johannesburg.
På vei hjem fra Angola. Med John som lokal guide etter besøk i Apartheidmuseet i Johannesburg.

Kabellegging med BON Skagerak i Middelhavet.
Kabellegging med BON Skagerak i Middelhavet.

Med Bourbon Borgstein på feltet. Vi ser kjettingen fra riggen bli styrt gjennom stb tauepinner, og låst i stb haikjeft. En av matrosene kobler til fartøyets kjetting. Foto: Øystein Johnsen
Med Bourbon Borgstein på feltet. Vi ser kjettingen fra riggen bli styrt gjennom stb tauepinner, og låst i stb haikjeft. En av matrosene kobler til fartøyets kjetting.
Foto: Øystein Johnsen

Fra tidligere tider. Bildet viser ankerhandleren oppunder riggen, klar til å motta PCP’en (Permanent Chaser Pennant), hente ankeret fra bolsteret, hive det om bord, låse riggkjettingen i haikjeften, koble fra ankeret og begynne å kjøre ut. Foto: StatoilHydro
Fra tidligere tider. Bildet viser ankerhandleren oppunder riggen, klar til å motta PCP’en (Permanent Chaser Pennant), hente ankeret fra bolsteret, hive det om bord, låse riggkjettingen i haikjeften, koble fra ankeret og begynne å kjøre ut. På en mer moderne båt kan matrosene sitte på trygg avstand og styre arbeidskranene som går i spor øverst på railen på begge sider. Kranene tar imot PCP’en fra riggen. Foto: StatoilHydro