Sjømerker
Stake eller båke med peker
Lateral- og kardinalsystemet – spesialmerker
Stake og båke, med og uten peker
Faste merker med tilhørende kartsymboler og presentasjon in natura. Den blå pilen på kartet viser posisjonen hvorfra bildet nederst er tatt. Det er viktig å forstå sammenhengen mellom angivelsen i kartet og observasjonen i farleden. (Illustrasjon: Navigasjon for maritime studier)
Varianter av staker og båker
Øverst t.v.: Jernstake som markerer mindre skjær og grunner. Står på eller ved skjæret. Det kan være særdeles grunt! Hvis jernstaken er uten toppmerke, må du se i kartet hvor den er plassert i forhold til skjæret eller grunnen.
Øverst t.h.: Stake med toppmerke som peker mot dypt vann. Hvis staken har peker på begge sider, står staken på skjæret og du har dypt vann på begge sider.
Nederst: Faste merker på land. Varder er som regel bygget av stein eller betong, mens båker er av enten tre eller jern.
Seiling i trang lei – Leistrek
Leistreken er anbefalt seilingsrute (lei, led). Øverst t.h. finner vi dybdeangivelser, +3 = dybde 3 m. Nederst t.h. avmerket trang passasje 9,7 m.
Lateralmerkesystemet
Leias (farledens) hovedretning, rød om babord nordover, rød om styrbord sørover. Vi tenker oss at Lateralmerkesystemet begynner lengst syd i landet, ved kysten av Mandal, og setter hovedleia nordover, både langs kysten i vest og østover mot Oslo. Som vi ser av figuren, snur hovedleia sydover langs svenskekysten. Den praktiske opplevelsen av dette blir at hvis vi f.eks. seiler fra Oslo mot Mandal, eller fra Strømstad og nordover, går vi mot leias hovedretning, med rød stake om styrbord og grønn stake om babord. Hovedleias fargevalg følges inn til innerste fjordarm.
Grønn og rød stake, i kartet og i virkeligheten
Lateralmerker med tilhørende kartsymboler. Vi ser farledens hovedretning angitt i midten.
Her ser vi det mest brukte lateralmerket innaskjærs, in natura og hvorledes det er avmerket i kartet.
Kardinalmerkesystemet
Her ser vi kardinalmerkene i litt forskjellig utførelse. Vi ser også de forskjellige lyskarakterene, eks.: Q (9) 15s = En periode på 15 s med 9 hurtigblink etterfulgt av mørke. OBS! Ved litt sjø vil kan det nederste fargefeltet være vanskelig å observere på de enkle merkene uten toppmerke, og W- og E-merket kan fort leses som hhv S- og N-merke!
Toppmerkene kan enkelt identifiseres ved at N-merket peker mot nord, S-merket peker mot sør, det øverste merket i toppmerket til W-merket kan med litt godvilje likne på en V, og det som gjenstår er E-merket.
Her ser vi det enkle W-merket, in natura og hvorledes det er avmerket i kartet. Legg merke til at du i kartet også får fargekombinasjonen, her YBY = Yellow-Black-Yellow.
W-merket seiler du vest for! Kardinalmerkene (kompassavmerking) viser at det seilbare farvannet ligger til den side som navnet tilsier, og det er viktig at du samtidig benytter sjøkartet for å sjekke hvordan farvannet er i nærheten av merket.
Kardinalmerkene består vanligvis av en stake eller bøyestake. De er alltid malt i gule og svarte horisontale bånd og de lett gjenkjennelige toppmerkene (trekantene) er alltid svarte. De gule og svarte båndene er sammensatt etter hvilken kompassretning merket viser. Ved å betrakte toppmerket som om spissen i trekanten indikerer et svart bånd og den flate enden et gult, får en følgende huskeregler:
N – Toppmerkene peker oppover (nordmerke): Svart bånd over gult bånd.
S – Toppmerkene peker nedover (sydmerke): Svart bånd under gult bånd.
E – Toppmerkene peker fra hverandre (østmerke): Svart bånd over og under et gult bånd.
W – Toppmerkene peker mot hverandre (vestmerke): Svart bånd med gule bånd over og under.
Toppmerker er mindre benyttet i Norge enn internasjonalt. Her skiller vi stakene ved at de svarte er spisse øverst og de gule er butte.
Kardinalmerkene har et karakteristisk system av blinkende hvite lys. Den grunnleggende karakteren er enten hurtigblink (Q) eller rask hurtigblink (VQ) som videre er delt inn i varierende lengder av blinkperioden. Hurtigblink er definert som et lys som viser enten 100 eller 120 blink pr. minutt.
Kardinalmerker har følgende karakterer:
N – Kontinuerlig hurtigblink/rask hurtigblink (N – klokken 12).
E – Tre hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av mørke (E – klokken 3).
S – Seks hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av et langt blink og så mørke (S – klokken 6).
W – Ni hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av mørke (W – klokken 9).
Det lange blinket, som skal lyse ikke mindre enn to sekunder, skal forhindre at tre eller ni hurtigblink/rask hurtigblink kan bli misforstått som seks.
Frittliggende grunne/fare
Merker med tilhørende kartsymboler for frittliggende fare.
I kartet får du også fargekombinasjonen BRB = Black-Red-Black.
Dette er et merke, også kalt midtgrunnmerke, som er reist på, eller forankret på en frittliggende grunne/fare som det er seilbart farvann omkring. Merket er svart og rødt og med eventuelle doble runde toppmerker og hvitt lys med karakteren Fl (2).
Senterledmerker
Merker med tilhørende kartsymboler for senterledsmarkering. Du går styrbord i leia og passerer senterledsmerket til babord for deg.
Senterledmerkene viser at det er seilbart farvann omkring merket, men markerer ikke noen fare. Senterledmerker kan brukes til for eksempel å merke midten av en farled eller som landkjenningsmerke. Senterledmerkene har en utforming som er forskjellig fra merker som indikerer fare. De er kuleformet, eller alternativt en stake eller bøyestake utstyrt med et enkelt rundt rødt toppmerke. Dette er den eneste typen merke som har vertikale striper (rødt og hvitt). Dersom de er utstyrt med lys, vil karakteren være isofase, okkulterende, et langt blink eller morsekode «A» (.-).
Spesialmerker
Markerer bl.a. badeplasser. Det er forbudt å gå innenfor merkene, og det er maks 5 kn fart innenfor en avstand av 50 m fra slike merker.
Spesialmerkene har ikke først og fremst betydning for navigasjon, men gir avgrensing mot område som ikke skal benyttes til trafikk, f.eks. rekreasjonsområde. Eksempel kan være:
1. Oceanografiske målebøyer (ODAS)
2. Trafikkseparasjonsmerker hvor vanlig ledmerking kan skape uorden
3. Dumpe- og avfallsplasser
4. Militære øvelsesområder
5. Sjøkabel- eller rørledningsmerker
6, Merking av rekreasjonsområder
Spesialmerkene er gule. De kan ha et gult «X»-formet toppmerke, og dersom de er utstyrt med lys vil dette være gult.
Nye farer
Her ser vi to vestmerker plassert ved siden av hverandre. Dette melder «ny fare», f.eks. vrak, som man ikke har rukket å angi i nytt opptrykk av kartet. Når den nye faren er tilstrekkelig kjent, skal det ene merket fjernes.
Seiling på overettmerker og méd
Méd og overettmerker finner vi overalt langs kysten, og ikke alle er konstruert for formålet. De kan like gjerne være basert på iøynefallende byggverk eller karakteristiske trekk ved landskapet. Et méd kan være siktelinjen mot to fyrlykter, to holmer, ett fyr og en holme, en jernstake og en båke, eller to andre faste merker som vi kan se fra sjøen og samtidig finne avmerket i kartet. Vi bør unngå méd hvor én eller begge punkter består av flytende merker, da disse kan ha drevet fra sin avmerkede posisjon. I mange kart er gode méd tegnet inn.
Forskjellige typer overettmerker. Fartøyet t.v. har to overettlykter rett i baugen på Rv k (Rettvisende kurs) 050°. Bb for kurslinjen ligger et skvalpeskjær som bare er synlig ved laveste lavvann, og til stb ligger et undervannsskjær på ukjent dybde. Overettlinjen til bb går over et synlig vrak til en silo/tank på land, den første til stb over et kirketårn til en vindmølle, og den siste til stb over et nordmerke til en fyrbåt. T.h. passerer fartøyet et vrak til bb hvor bare masten(e) er synlig ved laveste lavvann. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Overettlykter på land. Nederst t.v. har vi kommet for langt til bb for kurslinjen, i midten har vi lyktene rett i baugen, og t.h. ligger vi for langt til stb.
T.v.: Danske overettméd. Overettméd for havner, retning for undervannskabel, diverse lys. a = bakerste merke, b = forreste merke. T.h.: I Finland benyttes belyste overettméd utformet slik at de godt synlig på store avstander.
Seilas i bøyer
Det kan være lurt å tørrtrene litt mht valg av farled mellom ulike typer av sjømerker. Slike oppgaver kommer f.eks. ofte til eksamen i Båtførerprøven.
Eksempel på valg av farled i forhold til bøyer i Lateralmerkesystemet, Kardinalmerkesystemet, frittliggende grunner og senterledsmarkering.
Benevnelsen Racon D i illustrasjonen viser at nordmerket lengst nord av de to kardinalmerkene som viser ny fare, fungerer som et maritimt radarfyr som sender morsetegnet for bokstaven D som et ekko på radarskjermen din. Radarfyr (Radarbeacon, forkortet til Racon) kommer vi tilbake til under Seilas i kartet.
Benevnelsen Region A forteller oss at International Association of Lighthouse Authorities (IALA) har delt verden i to forskjellige regioner, A og B. Region B består av amerikanske farvann, Japan, Korea og Filippinene, mens region A dekker resten av verden. I Norge og resten av Europa er merkesystemet basert på region A. I Region B er hovedleia merket med rødt til styrbord og grønt til babord.
Eksempel på et konstruert tilfelle av kryssende hovedretninger. Oppgaven er løsbar når du velger én hovedretning av gangen! NB! Øverst t.v. seiler vi inn på et overettmerke. Illustrasjon: Streiffert, Bo (2004)/ Skipper Boka, Cappelen
Valg av farled – fartøyet kar kurs rett syd
Her ser vi en noe overlesset skisse av hva du kan forvente til eksamen i Båtførerprøven.
Seilasen:
Fartøyet seiler rett syd, mot farledens hovedretning, og møter kardinalmerkene vest og øst, og lateralmerkene rød og grønn.
Krav:
Kardinalmerket vest angir fritt farvann vest for staken, kardinalmerket øst angir fritt farvann øst for staken.
I skissen er vest til venstre, og øst til høyre. Fartøyet skal seile styrbord for kardinalmerke vest, og babord for øst.
Fartøyet seiler mot farledens hovedretning og skal holde babord for rødt lateralmerke, og styrbord for grønt.
Konklusjon:
Farleden som etterkommer alle krav er forslag C.