Lateralmerkesystemet
Leias (farledens) hovedretning, rød om babord nordover, rød om styrbord sørover. Vi tenker oss at Lateralmerkesystemet begynner lengst syd i landet, ved kysten av Mandal, og setter hovedleia nordover, både langs kysten i vest og østover mot Oslo. Som vi ser av figuren, snur hovedleia sydover langs svenskekysten. Den praktiske opplevelsen av dette blir at hvis vi f.eks. seiler fra Oslo mot Mandal, eller fra Strømstad og nordover, går vi mot leias hovedretning, med rød stake om styrbord og grønn stake om babord. Hovedleias fargevalg følges inn til innerste fjordarm.
Grønn og rød stake, i kartet og i virkeligheten
Lateralmerker med tilhørende kartsymboler. Vi ser farledens hovedretning angitt i midten.
Her ser vi det mest brukte lateralmerket innaskjærs, in natura og hvorledes det er avmerket i kartet.
Kardinalmerkesystemet
Her ser vi kardinalmerkene i litt forskjellig utførelse. Vi ser også de forskjellige lyskarakterene, eks.: Q (9) 15s = En periode på 15 s med 9 hurtigblink etterfulgt av mørke. OBS! Ved litt sjø vil kan det nederste fargefeltet være vanskelig å observere på de enkle merkene uten toppmerke, og W- og E-merket kan fort leses som hhv S- og N-merke!
Toppmerkene kan enkelt identifiseres ved at N-merket peker mot nord, S-merket peker mot sør, det øverste merket i toppmerket til W-merket kan med litt godvilje likne på en V, og det som gjenstår er E-merket.
Her ser vi det enkle W-merket, in natura og hvorledes det er avmerket i kartet. Legg merke til at du i kartet også får fargekombinasjonen, her YBY = Yellow-Black-Yellow.
W-merket seiler du vest for! Kardinalmerkene (kompassavmerking) viser at det seilbare farvannet ligger til den side som navnet tilsier, og det er viktig at du samtidig benytter sjøkartet for å sjekke hvordan farvannet er i nærheten av merket.
Kardinalmerkene består vanligvis av en stake eller bøyestake. De er alltid malt i gule og svarte horisontale bånd og de lett gjenkjennelige toppmerkene (trekantene) er alltid svarte. De gule og svarte båndene er sammensatt etter hvilken kompassretning merket viser. Ved å betrakte toppmerket som om spissen i trekanten indikerer et svart bånd og den flate enden et gult, får en følgende huskeregler:
N – Toppmerkene peker oppover (nordmerke): Svart bånd over gult bånd.
S – Toppmerkene peker nedover (sydmerke): Svart bånd under gult bånd.
E – Toppmerkene peker fra hverandre (østmerke): Svart bånd over og under et gult bånd.
W – Toppmerkene peker mot hverandre (vestmerke): Svart bånd med gule bånd over og under.
N-merket seiler du nord for!
S-merket seiler du syd for!
E-merket seiler du øst for!
W-merket seiler du vest for!
Toppmerker er mindre benyttet i Norge enn internasjonalt. Her skiller vi stakene ved at de svarte er spisse øverst og de gule er butte.
Kardinalmerkene har et karakteristisk system av blinkende hvite lys. Den grunnleggende karakteren er enten hurtigblink (Q) eller rask hurtigblink (VQ) som videre er delt inn i varierende lengder av blinkperioden. Hurtigblink er definert som et lys som viser enten 100 eller 120 blink pr. minutt.
Kardinalmerker har følgende karakterer:
N – Kontinuerlig hurtigblink/rask hurtigblink (N – klokken 12).
E – Tre hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av mørke (E – klokken 3).
S – Seks hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av et langt blink og så mørke (S – klokken 6).
W – Ni hurtigblink/rask hurtigblink etterfulgt av mørke (W – klokken 9).
Det lange blinket, som skal lyse ikke mindre enn to sekunder, skal forhindre at tre eller ni hurtigblink/rask hurtigblink kan bli misforstått som seks.
One Comment