Kartforståelse
En globus er en forminsket gjengivelse av jorda i kulefasong. Når mindre deler av jorda skal avbildes, bruker vi kart. Et kart er en forminsket gjengivelse av jordas overflate, men det er umulig å overføre deler av en kuleoverflate til et stykke plant papir, slik at alt blir nøyaktig som på kula. En dobbelt krum flate lar seg ikke overføre til et kartplan uten at noe blir galt. Hvor galt det blir er avhengig av hvilken overføringsmetode, eller kartprojeksjon, man velger for å overføre punkter fra kuleoverflaten til et stykke papir.
Det er umulig å gjengi deler av en kuleoverflate på et stykke plant papir uten at noe blir galt.
Et båtsportkart f.eks. har en stor målestokk som gir lite avvik i distanse mellom punkter på kartplanet i forhold til tilsvarende punkter på globusen. Hvis du ønsker mer om grunnlaget for klassisk navigasjon, går du til Referansesystemet.
Innelukket farvann – Fartsområde 1
Fart på norske innsjøer og elver, indre deler av fjorder og annet norsk farvann hvor det som regel kan regnes med smult farvann.
Eks.: Oslofjorden innenfor Drøbak, Larviksfjorden innenfor Oterø – Lilleviksodden, Tvedestrandsfjorden innenfor Digernes, Åna Sira innenfor Egdeholmen, Risavika innenfor Tananger lykt osv.
Symboler og forkortelser i norske sjøkart
Kartverket har en gratis oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner, og har besluttet at alle norske sjøkart skal framstilles så nær som mulig opp til de kartografiske forskrifter som er vedtatt av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Siden det vil ta mange år å revidere alle norske sjøkart, vil så vel nye som tidligere symboler og forkortelser være anført i denne publikasjonen.
Symboler og forkortelser i norske sjøkart kan lastes ned gratis fra Kartverkets nettside.
Kartsymboler for sjømerker
Kartsymbol for jernstake, båke og varde. Stake nr. to f.v. viser et skvalpeskjær. (Illustrasjon: Navigasjon for maritime studier)
Lateralmerker med tilhørende kartsymboler nederst. Vi ser symbolet for farledens hovedretning angitt i midten.
Kartsymbol for kardinalmerkesystemet gitt i sort og hvitt t.v. Bokstavkoden gir fargekombinasjonen, BY=N, BYB=E, YB=S og YBY=W. Kardinalmerke med toppmerke (t.h.) benyttes i mindre grad.
Merker med tilhørende kartsymboler for frittliggende fare. Bokstavkoden BRB gir fargekombinasjonen BlackRedBlack.
Senterledsmerker med ulike kartsymboler som har bokstavkoden RW.
Spesialmerker med ulike kartsymboler t.v. De to øverste silhuett-symbolene kan til sammenligning forveksles med to av kartsymbolene for rødt lateralmerke.
Raconsignal
Utsnitt fra kart 308 over Florø-Smøla. Farvannet fra Bud til Smøla er utfordrende og dekket med Racon-fyr. Fra Racon (T) ut for Vikan, Racon (O) ut for Kvitholmen, Racon (N) vest av Hendøya, Racon (K) ved Hestskjer og Racon (G) ved Grip. Racon er et maritimt radarfyr som sender morsetegnet for bokstaven som er angitt, som et ekko på radarskjermen din.
Radarfyr (Radarbeacon, forkortet til Racon) er montert på ulike fyrstasjoner og enkelte sjømerker, og sender automatisk når det blir trigget av radarsignalet ditt, normalt på begge frekvensbånd, både X og S. Signalet som et maritimt radarfyr sender ut er en bokstav i morsekode, vanligvis Bravo, Golf, Kilo, Mike, November, Oscar eller Tango i norsk farvann. Bokstaven som benyttes står angitt ved fyret i kartet, mens morsekoden ikke alltid er tilgjengelig. Koden for bokstavene som benyttes begynner alltid med strek, og vises på radarskjermen din som et ekko plassert bak fyret, pekende fra deg.
Raconsignaler i norsk farvann
Bokstavkoden på kart i norsk farvann er hhv Racon B, Racon G, Racon K osv. Tilhørende morsekode vises på radarskjermen.
Morsealfabetet
Grunner, skjær og vrak
Grunner og skjær er vist i sjøkartene med forskjellige slags tegn alt etter hvilken dybde de befinner seg på. Alle dybder er gitt ut fra springlavvann (laveste lavvann).
Symboloversikten slik den er trykket på norske sjøkart.
Vi gjentar de viktigste symbolforklaringene.
Forbudt å passere fuglereservat nærmere enn 50 meter i hekketiden mars-august
Et naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Fuglereservatene er merket med eget symbol i båtsportkartene, og det står egne skilt på holmer og skjær som er fredningsområder.
Fuglereservatene er merket i båtsportkart og på holmer og skjær. Tidsrommet for ferdselsforbudet kan variere avhengig av når ulike fuglearter hekker i området.
Alle fugler er fredet ved lov i hekketiden. Måkenes hekketid strekker seg fra og med mars til og med august. Statens naturoppsyn kontrollerer at ferdselsforbudet respekteres, og brudd på forbudet kan føre til store bøter.
Gratis farvannsbeskrivelse – Den norske los, et supplement til sjøkartene
Den norske los er en beskrivelse av farvannet langs norskekysten med Svalbard. Tjenesten er gratis og inneholder kart, seilingsbeskrivelser, opplysninger om farvannet, havner, ankerplasser, bunkers og verksted mm. Viktig informasjon om vær, vind og tidevannsstrømmer er også å finne.
Hvordan bør seilasen praktisk gjennomføres? Hvilke farer og forhold bør en være oppmerksom på? Hvor er nærmeste nødhavn? Dette er spørsmål Den norske los gir svar på.
Den norske los produseres av Kartverkets sjødivisjon og lastes ned gratis fra Den norske los.
Gradnett og referansenivå i sjøkart
Her kommer en del facts som ikke er pensum til båtførerprøven, og som er satt i kursiv.
Kartverket har innført QR-koder (Quick Response code) på kartene for å lette oppdateringsarbeidet. Nå kan du lettvint sjekke hva som er skjedd på et aktuelt kart og finne ut når siste utgave ble utgitt.
For å kunne bestemme høyder og dybder brukes et referansenivå hvor det skilles mellom referansenivå på sjøen og på land. På sjøen er referansen «Sjøkartnull», på land brukes «Normalnull (NN) 2000».
«Sjøkartnull» er nullnivået for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, og fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til «Laveste Astronomiske Tidevann» (LAT).
Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira, og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).
Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted. Det beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste intervall over en periode på 19 år, siden tidevannet har en periode på omtrent 19 år. Nullnivået på landkart (NN 2000) i Norge, ligger omtrent ved middelvannstanden. Forskjellen på de to nullnivåene vil variere fra sted til sted avhengig av størrelsen på tidevannsamplituden (forskjellen mellom høy- og lavvann).
Dybde: Loddrett avstand fra et gitt referansenivå ned til sjøbunnen, eller et annet objekt. Dybder til sjøs oppgis i forhold til sjøkartnull, for både sjøkart og landkart.
Springlavvann (SLV), sjøkartnull (SKN) og laveste astronomiske tidevann (LAT)
Her har vi forskjellige referansenivåer som brukes til å bestemme sjøens høyde i ulike sammenhenger:
Springlavvann: Springlavvann er det laveste nivået av tidevannet som oppstår under springflo, altså når sol og måne står i linje, noe som gir de største tidevannsforskjellene. Dette skjer omtrent to ganger i måneden, og da er lavvannet spesielt lavt. Springlavvann brukes som et referansenivå i tidevannsberegninger i enkelte sammenhenger, spesielt ved navigasjon og kartlegging.
Laveste nivå under springflo, som oppstår ved fullmåne og nymåne.
Sjøkartnull: Sjøkartnull er et fast referansenivå for høyden på sjøen som benyttes i sjøkart og ved beregning av dybder. Det representerer et nivå som er definert gjennom tidevannsdata og gir et praktisk nullpunkt for navigasjon. Sjøkartnull er ikke nødvendigvis det samme som laveste tidevannsnivå (som springlavvann), men det er et nivå som er etablert for at sjøkartene skal være konsistente og lett forståelige for navigatører.
Et referansenivå for dybdeangivelser i sjøkart.
Laveste astronomiske tidevann: Laveste astronomiske tidevann er det laveste nivået som tidevannet kan nå, basert på astronomiske beregninger. Dette nivået er definert som det laveste nivået tidevannet kan nå under normale forhold, uten ekstra faktorer som f.eks. ekstremvær. LAT brukes som et globalt referansenivå og er viktig for å sikre at navigasjonsdata er pålitelige, særlig i områder med stor variasjon i tidevannet.
Det laveste nivået tidevannet kan nå under astronomiske forhold, brukt som et globalt referansenivå.
Geodetiske referanserammer (geodetisk datum)
Geodetiske referanserammer ligger til grunn for all geografisk informasjon, for kart, posisjonering, jordobservasjon og måling av klimaendringer.
NGO1948 er en tidligere lokal referanseramme for Norge som ikke lenger er i bruk. Den er erstattet av EUREF89. Økonomiske kartserier (målestokk 1 : 5000 og 1 : 10000) brukte denne referanserammen.
ED50 er en regional referanseramme som dekker Europa. ED50 har vært tilgjengelig siden 1950, og Norges hovedkartserie i målestokk 1 : 50000, N50 (tidligere M711) brukte tidligere denne referanserammen. Nå blir N50-serien gitt ut med referanseramme EUREF89.
EUREF89 er en regional referanseramme for Eurasia, og er etablert for å erstatte de tidligere referanserammene NGO1948 og ED50. Koordinatane blir uttrykt som kartplankoordinater, N (nord) og E (øst), i en spesiell Merkatorprojeksjon som blir kalt UTM (Universal Transversal Mercator). Norges hovedkartserie i målestokk 1 : 50000, N50, bruker EUREF89 som referanseramme.
World Geodetic System 1984, WGS84
Jordas overflate endrer seg stadig, og kontinentalplatene driver i forhold til WGS84 sitt aksesystem, slik at koordinatene til et punkt på jordas overflate endrer seg over tid. Det er viktig at WGS84 er knyttet til punkter på jordoverflaten på en entydig måte. I Europa er dette gjort ved målinger med forskjellige typer rombasert utstyr. Denne forskjellen er posisjonsavhengig, men endringen over avstand er liten. Forskyvningen mellom ED50 og WGS84 er av størrelsesorden 100 meter. På kart som har norsk gradnett kan forskjellen mellom kartets gradnett og WGS84 komme opp i 4–500 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren.
Illustrasjon av avstanden mellom tre datum på et gitt sted (geografiske koordinater). (Illustrasjon: Navigasjon for maritime studier)
Fordi forskjellige datum har ulik beskrivelse av jordas form og størrelse, gir forskjellige datum en ulik breddegrad for samme punkt. For øst/vest verdien er det datumet som avgjør nullpunktet. For NGO1948 er det Oslo gamle observatorium som er 0, og for ED50 er det Greenwich som er 0. EUREF89 går 100 m til siden for Greenwich-observatoriet.
Sjøkart er ferskvare. Sikker seilas krever oppdaterte sjøkart. Nye norske sjøkart har WGS84 gradnett.
Litt om seilas og posisjonsbestemmelse i kartet
Når strømmen går, eller om vår nabo lengst i øst fortsetter å sabotere GPS-signalene – slik det har skjedd siden 2017, hvor fly og skip nord i Norge er blitt satt ut av spill i perioder – er det nødvendig å kunne litt om navigasjon, og ikke bare det å operere en kartmaskin. Det er selvfølgelig et krav å kunne mestre kartseilas for å oppnå de forskjellige dekksoffisersertifikatene.
Prosedyren til ansvarlig navigatør på nyttefartøy
Før seilasen starter skal den forberedes i kartet. Du merker av
1 – avfarende (Avf pl) og påkommende plass (Påk pl)
2 – tar ut en, eller flere kurser til eventuelle nødvendige waypoints (wp)
3 – setter ut posisjonen til påk pl og til eventuelle nødvendige wp
4 – måler avstanden i kartet
5 – beregner seilingstid til påk pl, og om ønskelig til nødvendige wp
6 – setter ut påk pl og eventuelle nødvendige wp i kartmaskinen (hvis du har en kartmaskin?)
Når vi seiler i kartet trenger vi en del utstyr. Vi kontrollerer seilasen fra avfarende (Avf pl) til påkommende plass (Påk pl), og retter kursen kontinuerlig etter hvert som vi kan ta nye peilinger. Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser, trenger vi en stikkpasser, og til kurser og peilinger kan vi benytte kurslinjal og parallellforskyver, eller rullelinjal og vinkelhaker med nautisk gradinndeling.
Til å sette ut koordinater og til å ta ut distanser trenger vi en stikkpasser.
Når vi setter ut koordinater og plotter posisjoner i kartet, setter vi avstanden i passeråpningen målt etter breddeskalaen (t.h.) rett utfor der målingen er gjort, og forholder oss til nærmeste meridian og parallellsirkel. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Når vi skal finne distansen mellom to objekter i kartet, går vi til breddeskalaen rett t.h. og setter f.eks. 10 breddemin/n.mil i passeråpningen. I dette tilfellet rekker vi å gå tre passerskritt a 10 n.mil før vi må endre passeråpningen. Restlengden her viser seg å være 7 n.mil, og vi måler distansen til 37 n.mil. Ett breddeminutt = en nautisk mil = 1852 meter. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
Avstanden i linjal eller passer skal alltid måles etter breddeskalaen (t.h.) rett utfor der målingen er gjort.
Årsaken er at lengden på breddeminuttet, fysisk på kartet, øker litt jo lenger nord/sør du kommer. På kart i stor målestokk er forskjellen minimal, men – dårlig vane er vond å vende!?
Her tenker vi oss at vi skal fra A til B. Vi setter ut en kursstrek fra avf pl til påk pl, parallellforskyver denne til origo i nærmeste kartrose, og leser av Rv k på den ytre rettvisende kompassrosen. (Illustrasjon: Sailingissues.com)
På figuren ser vi at parallellforskyveren har vært i virksomhet for å finne rettvisende kurs, Rv k, for kursstreken fra avf pl A til påk pl B. Kursstreken er parallellforskjøvet til origo i nærmeste kartrose, og Rv k er lest av på den ytre rettvisende kompassrosen. Den indre ringen viser misvisningen.
Kompassrose med en ytre ring hvor vi leser av rettvisende kurs (Rv k). Den indre ringen viser misvisningen etter gitt dato, i dette tilfellet 4° E (øst) år 2020. Videre er den årlige forandringen 08′ W (vest), slik at i år 2025 er misvisningen (3°60′ – 5×08′) = 3°20′. Med Rv k 060° og misvisning 4° E må du kompensere 4° W i kompasset for å komme dit du vil. Du må altså styre 056° etter kompasset for å holde Rv k 060°. Alle kart vi forholder oss til viser N – nord, 360°/000° øverst, S – syd, 180° nederst, E – øst, 090° til høyre og W – vest, 270° til venstre. (Illustrasjon: Den norske los)
Kursene vi setter i kartet, er alltid rettvisende.
Hvordan beregne seilingstid til påk pl/wp (waypoint)
Når vi regner fart, tid og distanse kan mange ha nytte av den såkalte fartstrekanten.
Distansen (D) i n.mil finner vi ved å multiplisere farten (F) i knop med tiden (T) i timer.
Tiden (T) i timer finner vi ved å dividere distansen (D) i n.mil med farten (F) i knop.
Farten (F) i knop finner vi ved å dividere distansen (D) i n.mil med tiden (T) i time.
Lengde og fart til sjøs
Her kommer en del facts som ikke er pensum til båtførerprøven, og som er satt i kursiv.
Den internasjonale enheten for lengdemål til sjøs er en nautisk mil (n.mil eller nm). I Norge ble lengden på en nautisk mil fastsatt til eksakt 1852 m ved lov av 29. juni 1923, nr. 3. En n.mil er definert som lengden av ett breddeminutt, også kalt meridianminutt eller bueminutt. En meridian går fra (nord-)pol til (syd-)pol hvor som helst på kloden.
På grunn av at jorda er flattrykt ved polene, blir lengden av et meridianminutt ved ekvator 1842.9 m (WGS 84), ved polene 1861,6 m (WGS 84) og ved 45° bredde 1852,2 m (WGS 84). Avstanden fra en pol til ekvator ble i sin tid definert som l0 000 000 m. Det er 90° fra en pol til ekvator. Hver grad består av 60′, 90° x 60’ = 5400′. Gjennomsnittslengden av et meridianminutt utfra definisjonen av en meter, blir da: 10 000 000 m / 5400′ = 1851,852 𝑚 ≈ 1852 𝑚.
Et bueminutt (eng. minute of arc)
Et bueminutt er lik 1/60 av en grad. Ettersom én grad er definert som 1/360 av en full sirkel er ett bueminutt lik 1/21600 av en full sirkel.
Et ekvatorminutt
Før vi begynte med nautiske mil som lengdemål, ble begrepet sjømil brukt. Da metersystemet ble innført i 1875, ble én sjømil definert som lengden av 1⁄15 lengdegrad ved ekvator, som etter den tids beregning ble fastsatt til 7 421,43 m. Begrepet kvartmil, som svarer til ett ekvatorminutt (lengdeminutt langs ekvator), blir da 1855,36 meter. I 1929 ble begrepet nautisk mil innført, og benevnelsene sjømil og kvartmil gikk ut av bruk.
En kabellengde
En kabellengde er en lengdeenhet som har vært brukt til sjøs helt siden1500-tallet. Opprinnelig målte den 120 favner eller 225,9 meter, senere ble en kabel omdefinert til 1/10 nautisk mil, eller 185,2 m.
Engelskmennene derimot, definerer en kabel som 1/10 Sea Mile. Én engelsk Sea Mile er lik ett meridianminutt, én kabel ved ekvator er dermed 184,3 m, ved polene 186,2 m og ved 45° bredde 185,2 m (alle WGS 84).
Klassisk navigasjon
I tradisjonell navigasjon betrakter vi jorda som en kule, og vi anser et meridianminutt, eller bueminutt, som likeverdig med:
1. en nautisk mil
2. et ekvatorminutt (et lengdeminutt langs ekvator)
Bruk av fartstrekanten
En fart på 1 knop betyr at du har tilbakelagt en nautisk mil (n.mil) i løpet av en time. Vi måler tid i sekunder, minutter og timer. En time består av 60 minutter og et minutt av 60 sekunder. Basisen i dette systemet er 60, mens vi i desimalsystemet har basis 100. Minutter og sekunder er del av 60, og vi må huske å konvertere til desimalgrader.
Konverteringstrekanten
Eksempel
Hvor mange minutter er 0,75 timer?
Vi vet at en time består av 60 minutter. Da må 0,75 timer være 0,75 · 60 minutter = 45
minutter.
Hva er 75 minutter omgjort til desimal tid?
75 minutter : 60 = 1,25 time
Hvordan uttrykker vi 2,57 timer i timer, minutter og sekunder?
Vi har 2 hele timer + 0,57 · 60 minutter = 2 timer og 34,2 minutter. Gjentar vi denne
operasjonen en gang til på minutter finner vi antall sekunder også. Vi har altså 2 timer + 34
minutter + 0,2 · 60 sekunder = 2 timer 34 minutter og 12 sekunder.
Kart 305
Kartutsnittet ligger mellom N 58º05′ – 58º54′ og E 010º58′ og 012º00′.
Eksempel 1
Du passerer vest for sjømerket ved Nidingen fyr, N 58º17,5′ E 011º52,5′, med kurs mot sjømerket ved Tistlarna fyr, N 58º29,5′ E 011º45′. Du går i 8 knop, klokken er 11:15. Hva er klokken når du passerer sjømerket ved Tistlarna?
Løsningsforslag
Du tar avstanden mellom sjømerkene i stikkpasseren, måler passer-åpningen mot breddeskalaen (rett t.h.), og får tilnærmet 13 breddeminutter. (Hvis ingen gammel sjøulk ser på, kan du også måle med en linjal og få samme resultat). Ett breddeminutt tilsvarer én nautisk mil (nm). En båt med fart på én knop tilbakelegger én nm i løpet av en time. Vi bruker fartstrekanten og deler distansen D = 13 nm på farten F = 8 knop, og får tiden T = 1,625 t. Vi bruker konverteringstrekanten og multipliserer desimalene 0,625 med 60, og runder av til 37 minutter. Svaret blir 11:15 pluss 1:37 = Kl. 12:52
Det kan være lurt å ta en rask kontroll på svaret, f.eks. ved å sette farten til 6,5 kn hvor tidsbruken da blir nøyaktig 13 nm/6,5 knop = 2 timer. Med en fart på 13 knop blir avstanden tilbakelagt på 1 time. Svaret på 1 t og 37 min synes å fremstå som fornuftig. Vi bør også kontrollere konverteringen, vi ser at forholdet mellom 62,5/100 og 37/60 synes rimelig likt.
Eksempel 2
Du tilbakelegger de 13 nm på 2 t og 30 min. Hvor fort seiler du?
Løsningsforslag
Fartstrekanten gir oss D/T = F, altså 13 nm/2,5 t = 5,2 knop. (2,5 t = 2 t 30 min).
Litt om kystseilas, peilinger og stedlinjer
Bortsett fra avsnittet om krysspeiling, kommer det her en del facts som ikke er pensum til båtførerprøven.
De klassiske metodene for kystseilas forutsetter at vi avmerker kurs, stedlinjer, posisjoner, avstander, klokke og logg direkte i det tradisjonelle papirkartet. Vi skal nå se nærmere på de enkle metodene for posisjonsbestemmelse.
Peiling og avstand
Innen terrestrisk navigasjon er det snakk om to metoder for å bestemme posisjonen:
• Peiling (vinkelmåling over kompass, gyro, radar)
• Avstand (beregning ved radar, optiske måleinstrumenter, lasermåling, eller bruk av tabell over geografisk lysvidde)
Relative retninger
Når vi ikke tar utgangspunkt i himmelretningene, kan vi forholde oss til fartøyets langskipsretning. Relative retninger er da rett forut, rett akterut, tvers om styrbord, tvers om babord, forenom tvers styrbord, forenom tvers babord, aktenom tvers styrbord og aktenom tvers babord (se fig). Tvers om styrbord/babord er 90° på langskipsretningen, og forenom/aktenom tvers styrbord/babord er mellom tvers om styrbord/babord og rett forut/akterut.
Relative retninger bruker vi gjerne når vi melder fra om observerte objekter som kryssende båter, skjær o.l. (Illustrasjon: Veien til Båtførerprøven)
Relative peilinger
Vi bruker meridianen gjennom fartøyet som peilereferanse for rettvisende peiling (Rv φ), og fartøyets langskipsretning som peilereferanse for relativ peiling (Rel φ). Når vi peiler relativt måler vi fra baugen, fra 0° og til 180° på hver side, vi peiler på styrbord baug (SB) eller babord baug (BB), eller vi måler clockwise fra baugen, fra 000° til 360°. En peiling clockwise merkes Rel φ. Alle forstyrrende krefter som påvirker fartøyet i henhold til Rv k, må rettes før en relativ peiling kan konverteres til Rv φ.
Et fartøy styrer Rv k 070°. Et fyr peiles i 40° på BB baug. Rel φ er 320° og Rv φ til fyret blir 070°- 40° = 030°.
Bruk av peileskive
Dersom vi peiler ved hjelp av peileskive, er det ofte en fordel å peile relativt. Relativ peiling og rettvisende styrt kurs er til sammen lik rettvisende peiling.
Peileskiven er en dreibar, gradinndelt skive som er opphengt i slingrebøyler for å holde seg vannrett. Det ligger en fast linjal parallelt med midtskipslinjen, og den gradinndelte skiven kan dreies sammen med en siktelinjal. (Illustrasjon: Kystnavigasjon)
Heiming, eller baugpeiling
Vi styrer rett på objektet samtidig som vi leser av kursen på magnetkompasset. Kompasskursen og kompasspeilingen blir den samme. Alle forstyrrende krefter som påvirker fartøyet i henhold til Rv k, må rettes før vi kan beregne Rv φ.
Peiling og stedlinjer
En rettvisende peiling, Rv φ (rettvisende = orientert mot geografisk nord), er den vinkelen vi får mellom peilingslinjen og meridianen gjennom stedet der vi står. Peilingslinjen er siktelinjen fra den som peiler til objektet som blir peilet. Når vi setter peilingslinjen ut i kartet i motsatt retning, fra objektet som blir peilet, får vi en stedlinje (Eng.: LOP = Line Of Position).
Peilingslinjen, Rv 065°, er en stedlinje når den settes ut i kartet fra fyret i 245°, motsatt av den rettvisende peilingen. På fig. settes klokkeslettet kl. 1030 når peilingen foretas.
Én stedlinje gir sannsynlig plass
Én peiling gir én stedlinje. Vi kan nå anta at vi befinner oss ett eller annet sted på denne stedlinjen.
Krysspeiling, to stedlinjer gir observert plass
To peilinger gir to stedlinjer. Skjæringspunktet hvor de to stedlinjene skjærer hverandre kaller vi observert plass, OP (eng.: et fix). Forutsetningen for å ta en optisk krysspeiling er to tydelige objekter som kan peiles. Vinkelen mellom peilingene bør ligge mellom 40° og 140°, og helst så nær 90° som mulig. En krysspeiling som tas nesten samtidig, og med vinkelen mellom peilingene så nær 90° som mulig, gir oss en meget god posisjon.
To peilinger gir to stedlinjer som skjærer hverandre.
Grønn og rød
Vi kan møte begrepene grønn og rød i ulike sammenhenger. Et spørsmål fra et møtende fartøy om vi kan gå grønn-grønn er en anmodning om å passere styrbord mot styrbord. Sidelanternenes farge brukes også i forbindelse med relativ peiling. I Admiralty Manual of Navigation refereres det til meldinger som rød 140, som betyr peiling BB 140°, se fig.
Peiling av X kan benevnes som grønn 30° (SB 30°), eller Rel φ 030°, og Y som rød 140° (BB 140°), eller Rel φ 220°. Hvis Rv k er 045°, vil Rv φ være hhv 075° og 265°.
Kurser og peilinger (φ) angis (nesten) alltid med tre sifre. Når vi gir rorkommando, uttaler vi dem enkeltvis, for eksempel 270° = to – sju – null grader. Kurs og rettvisende peiling angis fra 000° – 360°, og peiling på styrbord (SB) og babord (BB) baug fra 0° – 180°.
Peiling på styrbord og babord baug under 100° angis kun med ett eller to sifre.
Når vi passerer og når vi er tvers av
Vi har et fyr tvers når relativ peiling er 090° eller 270°. Når vi styrer for drift/strøm, er det forskjell på det å ha et fyr tvers og det å passere fyret. I figuren er fyret tvers i A, mens vi sier at fartøyet passerer fyret i B. Peilingslinjens vinkel med den rettvisende seilte kurslinje er 090°.
Fyret er tvers i A, mens vi passerer fyret i B. Peilingslinjens vinkel med den rettvisende seilte kurslinje er da 090º. (Ill.: H. Fjeld)
Når vi dobler peilingsvinkelen på baugen
Når vi dobler peilingsvinkelen på baugen får vi en likebent trekant. Utseilt distanse mellom peilingene er lik avstanden ved siste peiling AB = BC. Når vi vet at avstanden BC er lik AB, vil sirkelen rundt C med radius AB være den andre stedlinjen, i tillegg til stedlinjen fra C som følge av siste peiling BC, og OP er bestemt. (Ill.: H. Fjeld)
Vi peiler et fyr 30° på styrbord baug, se fig., og seiler videre inntil vi får fyret 60° på baugen. Den trekanten som fremkommer mellom kurslinjen og peilingslinjene er likebent, og avstanden til fyret ved siste peiling vil være like stor som den utseilte distansen mellom peilingene. Dette gjelder også for andre vinkelpar, hvor den siste vinkelen på baugen er dobbelt så stor som den første, f.eks. 35° og 70°, 40° og 80° osv.
Forutsetningen er at det ikke er drift eller strøm, dvs at den styrte og beholdte kurs er den samme.
Den gang kompasset var delt i 32 streker
Et spesielt tilfelle av regelen om dobling av peilingsvinkelen kaller vi firestrekspeiling. Vi peiler f.eks. et fyr 45°, 4 streker, på baugen, og deretter når vi har det tvers, dvs. 90°, 8 streker, på baugen. Avstanden til fyret når det er tvers, er lik den utseilte distansen mellom de to peilingene. Når vi skal sette ut OP i kartet, trekker vi opp stedlinjen fra siste peiling og setter avstanden fra fyret lik utseilt distanse.
Firestrekspeiling – Vi peiler f.eks. et fyr 4 streker (45°) på baugen, og deretter når vi har det tvers, dvs. 8 streker (90°) på baugen. Avstanden til fyret når det peiles tvers, er lik den utseilte distansen. (Ill.: H. Fjeld)