Et fartøy langs en storsirkel vil alltid ligge i skjæringspunktet mellom storsirkelen og den meridianen som til enhver tid tegnes gjennom fartøyet. Vinkelen B, som er vinkelen mellom meridianen gjennom fartøyet og «vår» storsirkel, kalles fartøyets rettvisende kurs og betegnes Rv k, eller RK. Denne kursen angis alltid med tre sifre, for eksempel B = 045°. Avstanden til punktet A fra fartøyet måles i nautiske mil. Den korteste ruten mellom to punkter på en kuleoverflate følger alltid en del av en storsirkel. En storsirkel er en sirkel på jordens overflate der sirkelens sentrum sammenfaller med jordens sentrum. (Ill.: H. Fjeld 1985)
Referansesystemet – Navigasjonens språkkode
Enhver akademisk disiplin har sin egen terminologi og uttrykksmåter som kan karakteriseres som en egen språkkode. Dette hjelper fagfolk til å kommunisere presist og effektivt om komplekse emner.
Gjennom min maritime karriere har jeg hatt støtte fra mannskapssjefer og overordnede for å oppnå en bredest mulig erfaring, med tanke på en fremtidig undervisningssituasjon. Jeg har seilt som skipper, navigatør og DPO (Dynamic Positioning Operator), i egen charterbåtvirksomhet på 1980-tallet, ferge- og charterbåtskipper, fraktefart langs norskekysten, sandfrakt i Skagerrak og Kattegatt, fraktefart i Egeerhavet og Svartehavet, supply og ankerhandling i Nordsjøen. Jeg har deltatt i dypvannsoperasjoner utenfor Sørvest-Afrika, kabellegging i Det joniske hav, grøfting på vindmøllefarm utenfor kysten av Norfolk, og hurtigbåtfart ytterst i Oslofjorden.
Her følger noen linjer fra Båtførerskolen, et lite utdrag av kapitlet Referansesystemet fra utkastet til læreboka «Klassisk navigasjon» fra 2017, som i sin tid ble lagt på is etter en tøff cellegiftbehandling. Hele innholdet i kapitlet finner du her.
Øystein Johnsen
Jordas form, kule eller ellipsoide?
Jorda kan betraktes som en kule, men den er faktisk flattrykt ved polene. Et legeme som har jordens form kalles en ellipsoide. I tradisjonell navigasjon ser vi på jorda som en kule, noe som gir tilstrekkelig nøyaktighet i våre beregninger. Nøyaktigheten vi jobber med er rundt 100 meter eller mer. Når høyere nøyaktighet kreves, fra noen centimeter til noen få meter, bruker vi begrepet posisjonering. Jorda roterer rundt en akse, som kalles jordaksen, og der denne aksen treffer jordoverflaten finner vi Nordpolen og Sydpolen. Jorden roterer fra vest til øst, og en full rotasjon utgjør ett døgn.
Lengdeenheter til sjøs
Den internasjonale lengdeenheten til sjøs er en nautisk mil (n.mil eller nm). I Norge ble lengden på en nautisk mil satt til eksakt 1852 meter ved lov av 29. juni 1923 nr. 3, og på den første internasjonale hydrografiske konferansen i 1929 ble den internasjonale nautiske milen vedtatt.
Hvor lang er egentlig én meter?
Måleenheten meter ble introdusert i Frankrike for over to hundre år siden. Opprinnelig ble en meter definert som en ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator, gjennom Paris. Den første internasjonale prototypen på en meter ble laget i 1889 av en legering av platina og iridium. I dag er en meter definert som den avstanden lyset tilbakelegger i vakuum på 1/299 792 458 sekund.
Hvor langt er et meridianminutt?
På grunn av jordas flattrykte form ved polene, varierer lengden av et meridianminutt fra 1842,9 meter ved ekvator (WGS 84), til 1861,6 meter ved polene (WGS 84), og 1852,2 meter ved 45° bredde (WGS 84). Avstanden fra en pol til ekvator ble definert til 10 000 000 meter. Det er 90° fra en pol til ekvator, og hver grad består av 60′, noe som gir 5400′. Gjennomsnittslengden av et meridianminutt blir dermed: 10 000 000 meter / 5400′ ≈ 1851,852 m ≈ 1852 m.
Bueminutt (eng. minute of arc)
Et bueminutt er lik 1/60 av en grad. Ettersom én grad er definert som 1/360 av en full sirkel, er ett bueminutt lik 1/21600 av en full sirkel, som igjen er lik π/10800 radianer.
En radian
En radian er definert som buelengde delt på radius. Radianer er en ubenevnt størrelse, men ofte brukes symbolet rad. 2π • rad = 360°. 1 rad = 180º/π = 57.295779513º. Ved regning med radianer er det vanlig praksis å regne med eksakte tall dersom det er mulig.
En vinkel på 1 radian tilsvarer en vinkel der buelengden er lik radien i en sirkel.
Sjømil og kvartmil gikk ut av bruk fra 1929 – Wannabe-skippere bruker fortsatt disse betegnelsene uten å vite hva de snakker om
Før vi begynte å bruke nautiske mil som lengdeenhet, brukte vi begrepet sjømil. Da metersystemet ble innført i 1875, ble en sjømil definert som lengden av 1/15 lengdegrad ved ekvator, som etter den tids beregning tilsvarte 7421,43 meter. Begrepet kvartmil, som tilsvarer ett lengdeminutt langs ekvator (ekvatorminutt) , var da 1855,36 meter. I 1929 ble begrepet nautisk mil innført, og sjømil og kvartmil gikk ut av bruk.
En kabellengde
En kabellengde er en lengdeenhet som har vært brukt til sjøs siden 1500-tallet. Opprinnelig var den 120 favner eller 225,9 meter, men senere ble den definert som 1/10 nautisk mil, eller 185,2 meter. Engelskmennene definerer en kabel som 1/10 Sea Mile. En engelsk Sea Mile er lik et meridianminutt, så en kabel ved ekvator er 184,3 meter, ved polene 186,2 meter, og ved 45° bredde 185,2 meter (alle WGS 84).
I tradisjonell navigasjon
I tradisjonell navigasjon betrakter vi jorda som en kule, og vi anser et meridianminutt, eller bueminutt, som likeverdig med:
1. en nautisk mil
2. et ekvatorminutt (et lengdeminutt langs ekvator)
3. et storsirkelminutt