Terrestrisk navigasjon

Terrestrisk navigasjon

Peiling og utseilt distanse. Her peiler vi samme objekt, i dette tilfellet samme fyr, to ganger med mellomliggende seilas. Når vi flytter stedlinjen fra den første peilingen, (A) SP, til (B) EB blir (B) oppgradert til SP flyttet. Skjæringspunktet mellom den flyttede stedlinjen og den nye stedlinjen er (C) OP. Vi ser at (C) OP kl 2115 ikke ligger på kurslinjen 130° fra (A) SP kl 2102. Fartøyet er ført inn mot land, noe som kan skyldes strøm, drift eller kursendring underveis. 

Båtførerskolen publiserer en kopi av et utdrag fra innholdet i leksjon 6 i utkastet til læreboka «Klassisk navigasjon» fra 2017, som i sin tid ble pensjonert etter noen tøffe mnd. i møte med helsevesenet. En god illustrasjon kan si mer enn tusen ord – de fleste er hentet fra eksisterende publikasjoner, og var tenkt presentert i nye originaler. 

© Øystein Johnsen

 

Terrestrisk navigasjon
I denne leksjonen skal vi bli kjent med

• når bestikkregning slutter og terrestrisk navigasjon begynner
• forskjellen på en peiling og en stedlinje
• relativ peiling

Arbeidsmetoder
Navigatørens arbeidsmetoder varierer etter farvannet og tilgjengeligheten av de forskjellige navigasjonssystemene som er til rådighet. Vi kan dele seilasen inn i:

• Oversjøisk seilas
• Kystseilas, delt i utenskjærs og innenskjærs seilas, og med innseiling fra oversjøisk seilas
• Havnenavigasjon, hvor vi i stor grad har havnelos ombord

Bestikkregning 
Bestikkregning (eng. Dead Reckoning, DR) er den klassiske metoden for å beregne fartøyets nåværende og fremtidige posisjon ut fra en kjent startposisjon, når vi kjenner kurs og fart. Det engelske uttrykket for bestikkregning skal opprinnelig ha vært Deduced Reasoning, som etter hvert ble til Deduced Reckoning, forkortet til Ded Reckoning og som til slutt ble Dead Reckoning. Engelskmennene forklarer det slik: “A best guess based upon a navigator’s skillful reasoning on where he intends to go or where he believes he is”.

Kjært barn har som kjent mange navn, og på norsk brukes foruten bestikkregning, både bestikkoppgjør, seilas etter bestikk, å holde bestikk/bestikkhold, som alle betyr å beregne posisjon ved kurs og distanse. Etter bestikk (EB) betyr også plassen vi tror vi er på.

Hvordan vi seiler etter bestikk i kartet
I) Vi setter ut fartøyet i kartet i en kjent startposisjon A. Kursen legges f.eks. 5 n.mil av Lindesnes fyr, og kursstreken legges etter rettvisende kurs (Rv k) 293°. Tid for avgang er 1600. Loggvisende settes til 00 hvis den ikke er oppgitt ved avgang. Kartkoordinatene viser observert plass OP, 1600/00 OP. Farten oppgis til 12 knop.

II) Vi seiler langs kursstreken i to timer. Klokken viser 1800, og loggvisende er 24 hvis loggen ikke trenger korreksjon. Vi kjenner farten (F = 12 knop) og tiden (T = 2 t), og finner utseilt distanse (D = 24 n.mil) i fartstrekanten, se fig. Vi tar ut 24 breddeminutter i stikkpasseren etter skalaen ute t.h. i kartet og setter av antatt utseilt distanse fra A til B langs kursstreken. Uten å ta høyde for verken strøm, vind eller feil fra rormann/styremaskin finner vi bestikkplassen EB i posisjon B, 1800/0024 EB.

III) Vi gjentar denne operasjonen mellom kl. 1800 og 2000, mellom B og C, 2000/0048 EB.

IV) Kl. 2000 peiles Ryvingen fyr tvers over radar, avstand 12 n.mil. Når vi har landkjenning og er i stand til å ta peilinger fra en bestikkplass, beregnes ikke lenger fartøyets posisjon etter bestikkregning. Vi kontrollerer seilasen ved terrestrisk navigasjon.  De nye kartkoordinatene bringer oss til posisjon D. Peiling og avstand gir oss to stedlinjer som til sammen gir oss observert plass OP, 2000/0048 OP. Forskjellen i avstand mellom der vi tror vi er i posisjon C, og der vi vet vi er i posisjon D, kan skyldes vind og/eller strøm.

V) Fra D legger vi nå kursen 4 n.mil av Lista fyr, og Rv k blir da 299°. Vi legger inn ny kursstrek og seiler videre etter bestikk fra en kjent, observert plass.

Bestikkregning hjelper oss mht når vi kan forvente landkjenning, få øye på fyr og lykter, bestemme ETA. Den aller viktigste anvendelsen ligger i å bestemme fartøyets posisjon i umiddelbar fremtid, og således unngå farer i forhold til navigeringen.
De klassiske hjelpemidlene ved bestikkregning er logg, klokke og kompass. Tidligere målte loggen bare hastigheten gjennom vannet og ikke over grunn, og magnetkompasset ble påvirket av misvisning og deviasjon, da som nå. Det fantes heller ingen avlesning for strøm eller drift, og avviket fra bestikkplass til virkelig posisjon kunne etter hvert bli betydelig.

Astronomisk navigasjon
Oversjøisk seilas ved bestikkregning har tradisjonelt blitt kontrollert ved å ta observasjoner av himmellegemene. Da beregner vi ikke lenger fartøyets posisjon etter bestikkregning, vi benytter astronomisk navigasjon. I dag bruker vi satellittnavigasjon som f.eks. GPS, så lenge vi er i stand til å motta signaler.

Terrestrisk navigasjon
Når vi har landkjenning i god sikt og er i stand til å ta peilinger fra en bestikkplass, beregnes ikke lenger fartøyets posisjon etter bestikkregning. Vi peiler fyr og lykter, flytende og faste sjømerker, loddskudd og landmerker i kystnært farvann. Vi setter ut stedlinjer og avklarer effekten av strøm, vind og feil fra rormann, slik at vi kan korrigere avvik og komme tilbake på kurs. Vi navigerer terrestrisk.

Kystseilas, peilinger og stedlinjer
De klassiske metodene for kystseilas forutsetter at vi avmerker kurs, stedlinjer, posisjoner, avstander, klokke og logg direkte i det tradisjonelle papirkartet. Vi skal nå se nærmere på de forskjellige metodene for posisjonsbestemmelse.

Peiling og avstand
Innen terrestrisk navigasjonen er det snakk om to metoder for å bestemme posisjonen:

• Peiling (vinkelmåling over kompass, gyro, radar)
• Avstand (beregning ved radar, optiske måleinstrumenter, lasermåling, eller bruk av tabell over geografisk lysvidde)

Peiling og stedlinjer
En rettvisende peiling, Rv φ (rettvisende = orientert mot geografisk nord), er den vinkelen vi får mellom peilingslinjen og meridianen gjennom stedet der vi står. Peilingslinjen er siktelinjen fra den som peiler til objektet som blir peilet. Når vi setter peilingslinjen ut i kartet i motsatt retning, fra objektet som blir peilet, får vi en stedlinje (eng.: LOP = Line Of Position).

Peilingslinjen, Rv φ 065°, er en stedlinje når den settes ut i kartet fra fyret i 245°, motsatt av den rettvisende peilingen. På fig. settes klokkeslettet kl. 1030 når peilingen foretas.

Én stedlinje gir sannsynlig plass
Én peiling gir én stedlinje. Vi kan nå anta at vi befinner oss ett eller annet sted på denne stedlinjen.

Krysspeiling, to stedlinjer gir observert plass
To peilinger gir to stedlinjer. Skjæringspunktet hvor de to stedlinjene skjærer hverandre kaller vi observert plass, OP (eng.: et fix). Forutsetningen for å ta en optisk krysspeiling er to tydelige objekter som kan peiles. Vinkelen mellom peilingene bør ligge mellom 40° og 140°, og helst så nær 90° som mulig. En krysspeiling som tas nesten samtidig, og med vinkelen mellom peilingene så nær 90° som mulig, gir oss en meget god posisjon.

To peilinger som gir to stedlinjer som skjærer hverandre. (Ill.: Fritidsbåtskipperen, Gyldendal)

 Stedlinjer og feil
Jo mer vinkelen mellom peilingene i en krysspeiling fjerner seg fra 90°, desto større utslag vil en peilefeil gi. Vi ser årsaken til dette på figuren under. Korrekt observert plass ligger på punktet 0. Hvis vi antar at vi har en feil i den ene peilingen lik vinkel e, ser vi at feilen gir større og større utslag jo spissere vinkelen mellom to stedlinjer i en krysspeiling blir. Når vi peiler A og B, noe som gir en vinkel mellom peilingene på 90°, ser vi at observert plass blir flyttet fra 0 til 01. Når vi peiler A og C flyttes plassen til 02, og når A og D peiles flyttes plassen til 03, som er enda lenger vekk fra 0. Det samme vil også være tilfelle hvis vinkelen blir tilsvarende større enn 90°.

Hvis vi har samme feil i peilingen av punktet B som i peilingen av C og D, vil feilen gi større og større utslag ettersom vinkelen til peilingen av A avtar. (Ill.: H. Fjeld 1985)

Tre peilinger gir oss den beste posisjonen vi kan få – vi befinner oss i feiltrekanten

Du er underveis i en kystseilas, om bord i et skip med dypgående 4,5 m. Du befinner deg i et område med tre lett gjenkjennelige fyr/lykter, hvor dybden ligger mellom 15 og 30 m, med noen grunnere partier nærmere land. Du ønsker å kontrollere den planlagte seilasen og tar en optisk peiling av hvert av disse tre fyrene. Når du setter ut stedlinjene fra fyrene
ser du at de ikke krysser hverandre i samme punkt, men lager en trekant, feiltrekant, som vist på fig.

Du har ikke tid til å ta nye peilinger. Hvor vil du plassere deg i denne trekanten? Det mest korrekte svaret her er posisjon C i trekanten. Riktignok er posisjon B den mest sannsynlige, men det tryggeste er å plassere seg i C – derfor er det mest korrekt.

Se for deg følgende situasjon: Du velger å plassere deg i A eller B, nesten dobbelt så langt unna fyr 3 som posisjon C er. Du møter en båt og må vike til styrbord. Dersom det viser seg at posisjonen du valgte var feil og at posisjon C var korrekt, har du nå mye mindre rom på styrbord side enn hva du i utgangspunktet trodde. I motsatt fall (du velger C, mens f.eks. A var korrekt) vil du bare ha mer rom på styrbord enn hva du regnet og du løper derfor ingen større risiko.

Velg alltid å plassere deg i den minst gunstige posisjonen slik at du ikke får noen ubehagelige overraskelser!

Relative retninger
Når vi ikke tar utgangspunkt i himmelretningene, kan vi forholde oss til fartsretningen eller fartøyets langskipsretning, som vi gjerne kaller det. Relative retninger er da rett forut, rett akterut, tvers om styrbord, tvers om babord, forenom tvers styrbord, forenom tvers babord, aktenom tvers styrbord og aktenom tvers babord (se fig). Tvers om styrbord/babord er 90° på langskipsretningen, og forenom/aktenom tvers styrbord/babord er mellom tvers om styrbord/babord og rett forut/akterut.
  (Ill.: Veien til Båtførerprøven, Damm 2007)

Relative retninger bruker vi gjerne når vi melder fra om observerte objekter som kryssende båter, skjær ol.

Relative peilinger

Fig t.v.: Rv k = 320°, Rv φ = 020°, og SB = 60° / Rel φ 060°. Fig t.h.: Rv k = 070°,
Rv φ = 030°, og BB = 40° / Rel φ 320°. (Ill.: H. Fjeld 1985)

Vi bruker meridianen gjennom fartøyet som peilereferanse for rettvisende peiling (Rv φ), og fartøyets langskipsretning som peilereferanse for relativ peiling (Rel φ). Når vi peiler relativt måler vi fra baugen, fra 0° og til 180° på hver side, vi peiler på styrbord baug (SB) eller babord baug (BB), eller vi måler clockwise fra baugen, fra 000° til 360°. En peiling clockwise merkes Rel φ. Alle forstyrrende krefter som påvirker fartøyet i henhold til Rv k, må rettes før en relativ peiling kan konverteres til Rv φ.

Eksempel 1 – se fig. over t.v.
Et fartøy styrer Rv k 320°. Et fyr peiles i 60° på SB baug. Rel φ er 060° og rettvisende peiling (Rv φ) til fyret blir 320° + 60° = 380° – 360° = 020°

Eksempel 2 – se fig. over t.h.
Et fartøy styrer Rv k 070°. Et fyr peiles i 40° på BB baug. Rel φ er 320° og Rv φ til fyret blir
070°- 40° = 030°

Grønn og rød
Vi kan møte begrepene grønn og rød i ulike sammenhenger. Et spørsmål fra et møtende fartøy om vi kan gå grønn-grønn er en anmodning om å passere styrbord mot styrbord. Sidelanternenes farge brukes også i forbindelse med relativ peiling. I Admiralty Manual of Navigation refereres det til meldinger som rød 140, som betyr peiling BB 140°, se fig.

Peiling av X kan benevnes som grønn 30° (SB 30°), eller Rel φ 030°, og Y som rød 140° (BB 140°), eller Rel φ 220°. Hvis Rv k er 045°, vil Rv φ være hhv 075° og 265°.  

Kurser og peilinger (φ) angis (nesten) alltid med tre sifre. Når vi gir rorkommando, uttaler vi dem enkeltvis, for eksempel 270° = to – sju – null grader. Kurs og rettvisende peiling angis fra 000° – 360°, og peiling på styrbord (SB) og babord (BB) baug fra 0° – 180°.

Peiling på styrbord og babord baug under 100° angis kun med ett eller to sifre.

Vi har et fyr tvers når relativ peiling er 090° eller 270°. Når vi regner med drift/strøm, er det forskjell på å ha et fyr tvers og å passere fyret. I fig. under t.h. er fyret tvers i A, mens vi sier at skipet passerer fyret i B. Peilingslinjens vinkel med den rettvisende seilte kurslinje er 090°.

Når vi regner med drift, er det forskjell på å ha et fyr tvers og å passere fyret. Vi har et fyr tvers når relativ peiling er 090° eller 270°. I fig. t.h. er fyret tvers i A, mens vi sier at skipet passerer fyret i B. Peilingslinjens vinkel med den rettvisende seilte kurslinje er da 090′. (Ill.: H. Fjeld 1985)

 

Bruk av peileskive
Peiler vi ved hjelp av peileskive, er det ofte en fordel å peile relativt. Som vi ser av fig. nederst er relativ peiling og rettvisende styrt kurs til sammen lik rettvisende peiling.

Peileskiven er en dreibar, gradinndelt skive som er opphengt i slingrebøyler for å holde seg vannrett. Det ligger en fast linjal parallelt med midtskipslinjen, og den gradinndelte skiven kan dreies sammen med en siktelinjal.

Heiming, eller baugpeiling
Vi styrer rett på objektet samtidig som vi leser av kursen på magnetkompasset. Kompasskursen og kompasspeilingen blir den samme. Alle forstyrrende krefter som påvirker fartøyet i henhold til Rv k, må rettes før vi kan beregne Rv φ.

Avstand og stedlinjer
Peiling og avstand gir to stedlinjer. Når vi har et fyr i rettvisende 315°, kan vi anta at vi befinner oss på en linje trukket fra fyret i retning 135°. Hvor vi befinner oss på stedlinjen kan vi ikke avgjøre. Dersom vi derimot hadde to stedlinjer som skar hverandre, eller vi visste at avstanden til fyret var 3 n.mil, ville plassen vært bestemt. I siste tilfelle ville det vært skjæringspunktet mellom stedlinjen og en sirkel om fyret med radius 3 n.mil.

Når vi peiler et fyr i rettvisende 315°, kan vi anta at vi befinner oss på en stedlinje trukket fra fyret i retning 135°. Dersom vi vet at avstanden til fyret er 3 n.mil, vil sirkelen med radius 3 n.mil være den andre stedlinjen, og OP er bestemt. (Ill.: H. Fjeld 1985)

 

Avstandsmåling ved innseiling til kystfyr fra oversjøisk seilas
Det finnes forskjellige elektroniske avstandsmålere tilgjengelig, men om bord finner vi som oftest avstanden til et kjent fyr ved hjelp av radar. Vi kan også bruke tabell 29 i Bergersens navigasjonstabeller, som gir geografisk lysvidde. Vi finner en omtrentlig avstand ved å gå inn med øyehøyden øverst, og fyrets kjente høyde til venstre. Begge høyder regnes i meter. Når vi går i kolonnen for øyehøyde 0, finner vi i tillegg kimmingens avstand for forskjellige lyshøyder. Denne avstandsmålingen er usikker på grunn av atmosfæriske forhold. I norske kart er fyrets høyde oppgitt i forhold til middelhøyvann.

Eksempel 3
Vi peiler et fyr i horisonten idet det dukker opp (eller forsvinner). Øyehøyden er 12 m, og fyrets høyde er oppgitt til 40 m. Vi går inn i tabellen med 12 m øverst og 40 m til venstre, og finner at avstanden er 20,4 n.mil. Vi kunne også benyttet kolonnen for øyehøyde 0 som kimingens avstand, og avlest avstanden for 12 m = 7,2 m, og 40 m = 13,2 n.mil, som også gir 20,4 n.mil.

Vi peiler et fyr i horisonten idet det dukker opp (eller forsvinner). Øyehøyden er 12 m, og fyrets høyde er oppgitt til 40 m. Vi finner en omtrentlig avstand i tabellen under.

Tabell over geografisk lysvidde

Geografisk lysvidde for et fyr. I kolonnen for øyehøyde 0 avleses kimmingens avstand.    

Avbrutt krysspeiling, eller peiling med mellomliggende seilas

Her peiler vi to forskjellige objekter som vi ikke har i sikte samtidig, se fig.
(1) Vi peiler det første fyret fra (A) EB (Etter Bestikk) og setter ut stedlinje (1) fra fyret. Stedlinje (1) skjærer kurslinjen i (A), som oppgraderes fra EB til SP (Sannsynlig Plass).
(2) Vi setter av utseilt distanse kl 2115 i (B) EB, hvorfra vi observerer et nytt fyr.
(3) Vi flytter stedlinje (1), kalt medbrakt stedlinje (1) i figuren, til (B) EB og oppgraderer (B) til SP flyttet.
(4) Vi peiler det nye fyret kl 2115 fra (B) SP flyttet.
(5) Når vi setter av stedlinje (2) fra fyret, ser vi at denne går SW for (B) SP flyttet. Fartøyet er ført ut fra land, noe som kan skyldes strøm, drift eller kursendring underveis.
(6) Teoretisk befinner vi oss ett eller annet sted på stedlinje (2) og på medbrakt stedlinje (1), og der hvor stedlinjene skjærer hverandre må vi ha observert plass, (C) OP
(7) Vi fortsetter seilasen på kurs 130° fra (C) OP kl 2115.

Kommentar: Vi kan strides om vi seiler fra (A) 2102 SP til (B) 2115 EB, eller om ikke den mest korrekte benevnelsen bør være 2115 SP flyttet. Vi har valgt å se det slik at når vi fortsatt seiler etter bestikk, etter logg og fart med usikkerhet om vind og strøm, vil vi benevne posisjonen vi bestemmer underveis som en bestikkplass, EB. Det er først når vi flytter den gamle stedlinjen til den nye bestikkplassen at denne oppgraderes til SP flyttet.

Peiling og utseilt distanse

Her peiler vi samme objekt, i dette tilfellet samme fyr, to ganger med mellomliggende seilas. Når vi flytter stedlinjen fra den første peilingen, (A) SP, til (B) EB blir (B) oppgradert til SP flyttet. Skjæringspunktet mellom den flyttede stedlinjen og den nye stedlinjen er (C) OP. Vi ser at (C) OP kl 2115 ikke ligger på kurslinjen 130° fra (A) SP kl 2102. Fartøyet er ført inn mot land, noe som kan skyldes strøm, drift eller kursendring underveis. Vi tar det trinn for trinn:
(1) Vi setter av fartøyet i (A) EB på rettvisende kurs 130° kl 2102.
(2) Vi peiler fyret første gang kl 2102 og setter av stedlinje (1) fra fyret. Stedlinje (1) skjærer kurslinjen i (A) som oppgraderes fra EB til SP.
(3) Vi setter av utseilt distanse kl 2115 og finner (B) EB.
(4) Vi flytter stedlinje (1), kalt medbrakt stedlinje (1) i figuren, til (B) EB og oppgraderer (B) til SP flyttet.
(5) Vi peiler fyret for andre gang kl 2115 fra (B). Når vi setter av stedlinje (2) fra fyret, ser vi at denne går NE for (B).
(6) Teoretisk befinner vi oss ett eller annet sted på stedlinje (2) og på medbrakt stedlinje (1). Der hvor stedlinjene skjærer hverandre må vi ha observert plass, (C) OP.
(7) Vi fortsetter seilasen på kurs 130° fra (C) OP kl 2115.

Peiling og utseilt distanse bør ikke brukes i farvann med strøm hvis vi ikke kjenner strømmen. Med ukjent strøm er det best å bruke krysspeiling, eller peiling og avstand.

Eksempel 4 – Benytt sjøkart 305
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige. Fartøyet styrer en rettvisende kurs på 340° og gjør en fart på 20 knop over grunn. Du peiler Väderöbod fyr to ganger med et kvarters mellomrom, først 077° på styrbord baug, deretter 128° på styrbord baug. Bruk sjøkart 305. Det tas ikke hensyn til strøm eller vind i oppgaven. Hva er observert plass (OP)?

Løsningsforslag: Fartøyet gjør 20 knop over grunn, dvs utseilt distanse 5 n.mil i løpet av 15 min.
(1) Vi setter ut stedlinje (1) 237° fra fyret.
(2) Vi setter ut stedlinje (2) 288° fra fyret.
(3) Vi setter ut kurslinjen på 340° i en vilkårlig avstand fra fyret.
(4) Vi parallellforskyver kurslinjen inntil utseilt distanse mellom skjæringspunktene med stedlinje (1) og (2) utgjør 5 knop.
(5) Vi finner OP og avleser pos til N 58°34,5’ E 010°50,5’.

Eksempel 5
Denne er en gammel oppgave til avgangseksamen i navigasjon. Den skal løses på en skisse, uten bruk av kart og radar, og det tas ikke hensyn til strøm eller vind:
Fartøyet styrer en rettvisende kurs på 340º og gjør en fart på 20 knop over grunn. Du peiler et fyr to ganger med en halvtimes mellomrom, først rettvisende 077º og deretter rettvisende 128º.  Hva er avstanden til fyret ved den andre observasjonen?

Trinn 1 – Vi setter ut fartøyet i en etter bestikk-posisjon (EB) i punktet A i skissen, og tegner kursstreken i 340°.
Trinn 2 – Vi peiler et fyr i rettvisende 077° fra A og plasserer fyret vilkårlig på peilestreken. A ligger nå på en stedlinje (1) og oppgraderes fra å være EB til sannsynlig plass (SP).

Trinn 3 – Vi konstruerer vår egen målestokk, setter av utseilt distanse etter 30 min. (20 knop gir 10 n.mil), og finner C som er etter bestikk (EB).
Trinn 4 – Vi tar med oss, parallellforskyver, stedlinje (1) til C som nå blir oppgradert fra å være EB til SP, og peiler fyret rettvisende 128° fra C.

Trinn 5 – Vi setter ut peilestreken fra fyret i 128° + 180° = 308° i skissen. Peilestreken er stedlinje (2). Den skjærer kursstreken i B og den flyttede stedlinjen (1) i D. De to stedlinjene skjærer hverandre altså i D, som må være observert plass (OP). Vi måler avstanden fra D til fyret etter vår egen målestokk, 12,6 n.mil.

Kommentar til eksempel 5
Her opererer vi i en skisse uten hjelp av kart og avstandsbedømmelse, og i trinn 2 plasseres fyret vilkårlig på peilestreken fra A. I trinn 4 flytter vi stedlinje (1) (fra A til fyret) til C. Fyrets plassering er svært omtrentlig, men i trinn 5 kan vi følge samme prosedyre som når vi har en SP/OP-posisjon å forholde oss til, i kartet eller i en plotteskisse.

Når vi dobler peilingsvinkelen på baugen

Når vi dobler peilingsvinkelen på baugen får vi en likebent trekant. Utseilt distanse mellom peilingene er lik avstanden ved siste peiling AB = BC. Når vi vet at avstanden BC er lik AB, vil sirkelen rundt C med radius AB være den andre stedlinjen, i tillegg til stedlinjen fra C som følge av siste peiling BC, og OP er bestemt. (Ill.: H. Fjeld 1985)

 

 Vi peiler et fyr 30° på styrbord baug, se fig., og seiler videre inntil vi får fyret 60° på baugen. Den trekanten som fremkommer mellom kurslinjen og peilingslinjene er likebent, og avstanden til fyret ved siste peiling vil være like stor som den utseilte distansen mellom peilingene. Dette gjelder også for andre vinkelpar, hvor den siste vinkelen på baugen er dobbelt så stor som den første, f.eks. 35° og 70°, 40° og 80° osv.
Forutsetningen er at det ikke er drift eller strøm, mao at den styrte og beholdte kurs er den samme.

Den gang kompasset var delt i 32 streker
Et spesielt tilfelle av regelen om dobling av peilingsvinkelen kaller vi firestrekspeiling. Vi peiler f.eks. et fyr 45°, 4 streker, på baugen, og deretter når vi har det tvers, dvs. 90°, 8 streker, på baugen. Avstanden til fyret når det er tvers, er lik den utseilte distansen mellom de to peilingene. Når vi skal sette ut OP i kartet, trekker vi opp stedlinjen fra siste peiling og setter avstanden fra fyret lik utseilt distanse.
(Ill.: H. Fjeld 1985)

Firestrekspeiling – Vi peiler f.eks. et fyr 4 streker (45°) på baugen, og deretter når vi har det tvers, dvs. 8 streker (90°) på baugen. Avstanden til fyret når det peiles tvers, er lik den utseilte distansen.

Eksempel 6 – Benytt sjøkart 305
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige. Kl 0140 peiles Hållö fyr 45° på styrbord baug. Kl 0210 peiles Hållö fyr igjen, nå 90° på styrbord baug. Av radaren finner du en passeringsavstand kl 0210 på 7,7 n.mil. Bruk sjøkart 305. Det tas ikke hensyn til strøm eller vind i oppgaven. Hvilken fart over grunn gjør fartøyet?

Løsningsforslag – Dette er en firestrekspeiling og gitt at det ikke er noen påvirkning av vind eller strøm vil passerings-avstanden være lik utseilt distanse mellom peilingene. Farten er derfor 15.4 knop siden du brukte 30 minutter på å tilbakelegge de 7.7 nautiske milene mellom peilingene.

Tabell 27 i Bergersen Navigasjonstabeller

Her kan vi benytte tabell 27 i Bergersen Navigasjonstabeller som gir avstanden ved siste peiling, og avstanden tvers. (Ill.: H. Fjeld 1985)

 

Hvis vi benytter tabell 27 i Bergersen Navigasjonstabeller, se nedenfor, kan vi enkelt bestemme avstanden ved peiling og utseilt distanse. Vi går inn i tabellen med forskjellen mellom rettvisende kurs og første peiling øverst, og forskjellen mellom rettvisende kurs og annen peiling til venstre. I øverste tabell finner vi faktoren som utseilt distanse må multipliseres med for å gi avstanden ved siste peiling.  I nederste tabell finner vi faktoren som utseilt distanse må multipliseres med for å gi avstanden tvers.

Tabell 27 i Bergersen Navigasjonstabeller. Vi går inn i tabellen med forskjellen mellom rettvisende kurs og første peiling øverst, og forskjellen mellom rettvisende kurs og annen peiling til venstre. I øverste tabell finner vi faktoren som vi multipliserer utseilt distanse med for å gi avstanden ved siste peiling. I nederste tabell finner vi faktoren som vi multipliserer utseilt distanse med for å gi avstanden tvers.

Eksempel 7
Vi peiler et fyr kl 1300, 30° på styrbords baug. Loggen viser 66. Kl 1336 peiler vi samme fyr 70° på baugen når loggen viser 78.
Finn avstanden til fyret vede siste peiling, og avstanden tvers.

Løsningsforslag – Utseilt distanse mellom 1300/66 og 1336/78 er 12 n.mil. Faktor ved siste peiling er 0.8, faktor ved tvers er 0.7.
Avstand ved siste peiling = 12 x 0.8 = 9,6 n.mil
Avstand ved tvers = 12 x 0.7 = 8,4 n.mil

Méd, stevnemerker og overettmerker
Méd og stedlinjer finner vi overalt langs kysten, og ikke alle er konstruert for formålet. De kan like gjerne være basert på iøynefallende byggverk eller karakteristiske trekk ved landskapet. Et méd kan være siktelinjen mot to fyrlykter, to holmer, ett fyr og en holme, en jernstake og en båke, eller to andre faste merker som vi kan se fra sjøen og samtidig finne avmerket i kartet. Médets rettvisende retning får vi ved å trekke en linje gjennom punktene og lese av rettvisende retning i kartrosen i kartet. Médets nøyaktighet øker med avstanden mellom punktene i médet. Vi bør unngå méd hvor én eller begge punkter består av flytende merker, da disse kan ha drevet fra sin avmerkede posisjon. I mange kart er gode méd tegnet inn.

Forskjellige former for méd. Vi må være påpasselige ved flo og fjære, da landskapet fort kan forandre seg.

Flere former for méd. På fig. t.h. passerer fartøyet et vrak til bb hvor bare masten(e) er synlig ved laveste lavvann. (Ill.: Sailingissues.com)

 

Et kirketårn sammen med et silobygg kan gi oss et passende overettmerke, satt ut som stedlinje i kartet, og en spesiell del av et fjellparti kan tjene som stevnemerke. Når vi stevner et merke betyr det at vi seiler med baugen mot dette merket i en gitt distanse. Hvis vi stevner merket i uforandret kurs, betyr det at vi ikke har avdrift underveis og at vi ligger på sikker kurs.

Når vi seiler på overettmerker er det den sikreste formen for stevning. Et overettmerke er en linje som går gjennom to punkter som vi lett kan plassere, både i kartet og i kystlandskapet.

Det er gjerne satt opp slike merker ved innseilingen til havner eller i forbindelse med en trang led. Overettmerker er svært effektive når vi ønsker å holde oss nøyaktig på en anbefalt kurslinje.

Eksempel på et overettmerke som består av et sjømerke og en fabrikkpipe. For at stedlinjen skal kunne settes ut må fabrikkpipen finnes i kartet. Vi peiler overettmerket og setter ut stedlinjen fra sjømerket.

Fyrsektorlinjer som stedlinjer
På norskekysten har vi stedlinjer i alle sektorlinjene i tusenvis av fyr og lykter, som er gjengitt i hovedkartene og i kystkartene. Men sektorlinjene kan være vanskelige å skille. Mellom sektorene av forskjellig farge kan det være en liten overgang som gjør det vanskelig å avgjøre fargen. F.eks. i overgangen mellom rød og grønn sektor kan det være en smal stripe hvor lyset ser hvitt ut. Hvis det er is på lykterutene kan de fargede sektorene se ut som om de er hvite.

Forskjellige typer overettmerker. Fartøyet har to overettlykter rett i baugen på Rv k 050°. Bb for kurslinjen ligger et skvalpeskjær som bare er synlig ved laveste lavvann, og til stb ligger et undervannsskjær på ukjent dybde. Overettlinjen til bb går over et synlig vrak til en silo/tank på land, den første til stb over et kirketårn til en vindmølle, og den siste til stb over et nordmerke til en fyrbåt. (Ill.: Sailingissues.com)

 

                         

Hvis vi kan bruke en tilstrekkelig smal sektor med f.eks. hvitt lys som stedlinje, kan vi være godt hjulpet. Figuren under viser hvordan vi i et trangt farvann kan seile på sektorer forfra og aktenfra, sammen med overettmerker.

Skjematisk fremstilling av farvann med fyr og overettlykter. Fra den ytre siden av hovedleia A, går en indre, smalere lei B, belyst av overettlykter og sektorfyr. Ved C slutter sideleia seg til hovedleia igjen, som bøyer av mot NNW. Et fartøy på vei nordover i hovedleia får tre fyr i sikte på en gang, og alle viser hvitt lys. Fyrenes forskjellige karakterer forteller oss hvor de står i kartet slik at vi vet hvilket vi skal styre mot og i hvilken rekkefølge. (Ill.: Skipper Boka, Cappelen 2004)

Overettlykter på land. Nederst t.v. har vi kommet for langt til bb for kurslinjen, i midten har vi lyktene rett i baugen, og t.h. ligger vi for langt til stb.

Passeringsavstand og navigering på halvstreken
Dersom vi seiler for langt på hvit sektor i fyret, eller på en overett, kan vi i verste fall grunnstøte. Vi husker kanskje bulkbåten Federal Kivalina som gikk for lenge på hvit sektor på vei inn til Sunndalsøra i 2008. Lykter og sjømerker langs leden skal passeres i kontrollert avstand. Noen benytter fortsatt en klassisk teknikk som kalles navigering på halvstreken, for å bestemme passeringsavstand til lykter og staker langs leden. Dette innebærer at vi på en forutbestemt avstand fra objektet endrer kursen slik at vi har objektet i en peiling på ca. 6° av, fra gammelt av ca. en ½ strek, på baugen (1 strek = 11,25°).

Dersom vi seiler for langt på hvit sektor i fyret, eller på en overett, kan vi i verste fall grunnstøte. Federal Kivalina gikk for lenge på hvit sektor på vei inn til Sunndalsøra i 2008. (Foto: Kystverket)

Passeringsavstanden blir da ca. l/10 av den avstanden vi hadde til objektet da vi la om kursen, så sant det ikke er snakk om strøm og drift i farvannet. Altså, hvis vi legger om kursen til 6° av, 2 n.mil før vi har lykta eller staken tvers, vil passeringsavstanden bli ca. 0,2 n.mil. Hvis vi seiler på kvartstreken, dvs. legger om kursen til 3° av, med samme avstand til objektet, vil vi passere i en avstand på 0,1 n.mil. Forklaringen finner vi i trigonometrien. Vi har en rettvinklet trekant t.v. i fig. under, hvor vinkelen er 6°, hosliggende katet 2 n.mil og motstående katet kan være ukjent passeringsavstand = x. Vi får da tan 6° = x / 2 n.mil hvor x = 0,21 ~ 0,2 n.mil.

Illustrasjonen viser navigering på halvstreken ved fyret og på kvartstreken ved staken. 2 n.mil før passering av fyret legges kursen 6° av, og vi passerer med 2 kabler.

Horisontal vinkel
Hvis vi observerer den horisontale vinkelen mellom to punkter på land, f.eks. fyret A og fabrikkpipen C, se fig., vet vi at vi befinner oss et eller annet sted på en sirkel som går gjennom A og C, og gjennom stedet hvor vi måler vinkelen fra. Hvis vi befinner oss i punktet B når vi måler vinkelen, se fig., vil sirkelen gå gjennom A, B og C. En slik sirkel er en stedlinje, og gir oss SP.

Vinkelen mellom fyret A og fabrikkpipen C er 80°, og her er det den blå halvsirkelen som er stedlinjen. (Ill.: H. Fjeld 1985)

 

Hvis vi har flere punkter på land som vi måler vinkelen mellom, f.eks. A, B og C, se fig., vil hver vinkelmåling gi en sirkel som stedlinje, og skjæringspunktet mellom dem blir OP. Denne metoden ble tidligere mye benyttet ved sjøkartoppmåling. Mange av dagens sjøkart er stedfestet ved optiske stedlinjer ut fra vinkelmålinger av punkter på land.

Hvis vi har flere punkter på land som vi måler vinkelen mellom, vil hver vinkelmåling gi en sirkel som stedlinje, og skjæringspunktet mellom dem blir OP. Her måler vi vinkelen mellom A og B, og deretter mellom B og C. Vi ser av fig. at sirklene også naturlig nok skjærer hverandre i B, siden dette er et felles punkt. (Ill.: H. Fjeld 1985)

Tidligere ble ofte sekstanten brukt til vinkelmåling, noe som ga en langt mer nøyaktig måling enn vinkelmåling ved bruk av kompass eller peileskive. Sekstanten ble holdt vannrett og vinkelen målt mellom de to punktene. Fordelen ved denne metoden er at bestemmelsen av plassen skjer helt uavhengig av kompasset med mulige rettelser. For å sikre oss mot å gjøre feil bør vi også peile et av de valgte punktene. Når vi setter en slik observasjon ut i kartet, trenger vi en justerbar vinkel, en såkalt vinkelavsetter.

 

Oppgaver til Leksjon 6 – Benytt sjøkart 305

Oppgave 1
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige. Kl. 0140 peiles Håltö fyr 45º på styrbord baug. Kl. 0210 peiles igjen Hållö fyr, da 90º på styrbord baug.
På radaren finner du en passeringsavstand kl. 0210 på 7.7 nautiske mil.
Hvilken fart gjør fartøyet over grunn?
Det tas ikke hensyn til strøm eller vind i oppgaven.

Oppgave 2
Du befinner deg utenfor kysten av Danmark. Fartøyet styrer 080º (rettvisende styrt/seilt) og gjør en fart på 14 knop gjennom vannet. Strømmen setter i 310º med en fart på 4 knop.
Klokken 2200 peiles Skagen West fyr i rettvisende 129º.
Klokken 2300 peiles igjen Skagen West fyr, da i rettvisende 199º.
NB! Det tas ikke hensyn til vind i oppgaven.
Hva er observert plass klokken 2300?

Oppgave 3
Du befinner deg utenfor kysten av Danmark og peiler følgende fyr:
Skagen i rettvisende 296º, Hirsholm i rettvisende 229º.
NB! Det tas ikke hensyn til strøm eller vind i oppgaven.
Hva er observert plass?

Oppgave 4
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige. Fartøyet styrer en rettvisende kurs på 160º og gjør en fart på 17 knop (over grunn).
Klokken 0140 peiles Måseskär fyr 45º på babord baug.
Klokken 0210 peiles igjen Måseskär fyr, da 90º på babord baug.
NB! Det tas ikke hensyn til strøm eller vind i oppgaven.
Hva er observert plass klokken 0210?

Oppgave 5
Du befinner deg utenfor kysten av Danmark. Fartøyet styrer en kurs på 070º (rettvisende styrt/seilt) og gjør en fart på 12 knop gjennom vannet.
Strømmen setter i 240º med en fart på 3 knop.
Klokken 2105 peiles Hirtshals fyr 45º på styrbord baug.
Klokken 2205 peiles Hirtshals fyr tvers styrbord (90º på styrbord baug)
NB! Det tas ikke hensyn til vind i oppgaven.
Hva er observert plass klokken 2205?

Oppgave 6
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige og peiler følgende fyr ved hjelp av radar: Trubaduren i rettvisende 107º, 8.0 nautiske mil av.
En time senere peiles Hãtteberget i rettvisende 073º, 12.5 nautiske mil av.
I perioden mellom observasjonene har fartøyet hatt en rettvisende styrt/seilt kurs på 300º, og farten gjennom vannet har vært 12.5 knop.
NB! Det tas ikke hensyn til vind i oppgaven.
Hvilken retning og fart har strømmen i området?

Oppgave 7
Du befinner deg utenfor kysten av Sverige og peiler følgende fyr ved hjelp av radar: Hattebärget i rettvisende 073º, 12.5 nautiske mil av.
En time senere peiles Trubaduren i rettvisende 107º, 8.0 nautiske mil av.
I perioden mellom observasjonene har fartøyet hatt en rettvisende styrt/seilt kurs på 145º, og farten gjennom vannet har vært 16 knop
NB! Det tas ikke hensyn til vind i oppgaven.
Hvilken retning og fart har strømmen i området?

 

Fasit til oppgaver, Leksjon 6                    

Oppgave 1 – 15,4 knop
Oppgave 2 – N57°55.7’ E010°42.6’
Oppgave 3 – N 57°38,7’ E 010°58,2’, Skagen 12,1 n.mil, Hirsholm 14,7 n.mil
Oppgave 4 – N 58°03,0’ E 011°05,5’
Oppgave 5 – N 57°43,1’ E 009°51,0’
Oppgave 6 – 012°, 3,8 knop
Oppgave 7 – 017°, 3,2 knop