Skip to main content
Farer forbundet med å gå i akterlig sjø, og sjø aktenfor tvers

Hildaron av Westport har gjort en voldsom 90° turn, noe som har ført til at det lineære momentet (masse x hastighet) har blitt omdannet til et betydelig krengningsmoment, som i verste fall kan føre til at fartøyet kantrer. Etter hvert som strømmen av vann forbi roret reduseres, blir styringen stadig vanskeligere, og skipet viser en økende tendens til å dreie sideveis på grunn av det økende trykket på baugen. Når denne dreiningen først har begynt, når den raskt sitt maksimum. På kort tid kan fartøyet bli dreid tvers av den fremskytende bølgekammen. Foto: Linda Todd

 

Små og mellomstore fartøy som opererer i utfordrende farvann, er spesielt utsatt for broaching når de seiler i akterlig sjø, og sjø aktenfor tvers.


Båtførerskolen gir i denne artikkelen et innblikk i kapittel 6 i sjøkaptein Johnsens hovedprosjekt i nautikk fra 2007, som nettopp handler om fenomenet broaching, eller tverrkasting. Dette skjer når et fartøy mister retningsstabilitet og kantrer i store bølger. Dette er spesielt kritisk for små til mellomstore fartøy som ofte opererer i utfordrende farvann. Kapittelet dekker forskjellige aspekter og farer ved seiling i følgesjø, og hvordan disse forholdene kan føre til broaching. Hele innholdet i kapitlet finner du
her.

Når et fartøy seiler i akterlig sjø, blir det eksponert for bølgene over lengre tid sammenlignet med sidesjø eller motsjø. Dette fører til flere farer som surfing, broaching, reduksjon av intakt stabilitet, parametrisk resonans og seiling med samme fart som bølgenes gruppehastighet. Disse farene er spesielt utpreget når bølgelengden er mellom 0,6 og 0,8 ganger fartøyets lengde, og bølgehøyden er mer enn 0,4 ganger fartøyets lengde. Et periodisk bølgetog i harmonisk resonans med fartøyets rulleperiode kan forverre situasjonen ytterligere.

Når et fartøy seiler midtskips på toppen av en bølge, reduseres den intakte stabiliteten betydelig siden mindre av skroget er under vann. Dette kan bli kritisk ved bølgelengder mellom 0,6 og 2,0 ganger fartøyets lengde, hvor reduksjonen i stabilitet nesten er proporsjonal med bølgehøyden. Faren er spesielt stor i følgesjø, da den reduserte stabiliteten varer over lengre tid. Videre kan det oppstå farlige situasjoner når båten seiler med samme fart som bølgenes gruppehastighet. Dette kan føre til vedvarende påvirkning fra høye bølger, kjent som «de tre søstre», hvor bølgehøyden kan dobles. Under slike forhold øker risikoen for surfing, redusert stabilitet og broaching, som kan føre til kantring.

Parametrisk resonans oppstår ved sammentreff av flere forhold – som at fartøyets geometri må ha en spesiell karakteristikk, fartøyets lengde må være sammenlignbar med bølgelengden i den sjøtilstanden fartøyet beveger seg i, og fartøyets fart må ha et visst forhold til både bølgelengden og fartøyets rullefrekvens. Mer om parametrisk resonans finner du her.

Kombinasjonen av disse risikoene kan resultere i ytterst farlige situasjoner. Fartøyet mister retningsstabilitet når roret kommer ut av vannet, eller når vannpartiklene for og akter rundt skipet beveger seg i forskjellig modus. Dette skaper vridningsmomenter som kan føre til at skipet dreier sideveis. Manglende manøvreringsevne gjør at fartøyet raskt kan dreie på tvers av bølgene og kantre. For å redusere risikoen må fartøyets fart senkes og kursen endres for å unngå farlige soner. Dette kapittelet er avgjørende for skipsdesignere og brobesetninger som ønsker å forstå og håndtere farene ved seiling under krevende forhold.

Hele innholdet i kapitlet finner du her.