Kandidaten skal ha kunnskap om:
[Tekst i grønt er ikke pensum til Båtførerprøven]
- meteorologiske forhold – vær og vind – sjøforhold – siktforhold
- sikkerhet i forbindelse med vannsportsaktiviteter
Meteorologiske forhold til sjøs – vær, vind og bølger
Å forstå været er en helt sentral del av det å ferdes trygt i båt. Mange ulykker og uhell skyldes dårlig planlegging i forhold til vær og sjø. Som båtfører må du kunne tolke værmeldinger, forstå hvordan vind og sjø utvikler seg, og vite hvordan du skal forholde deg til endringer i sikt og værforhold.
Varsling for båtførere
Yr.no har egen sjøvarsel-tjeneste
BarentsWatch opplyser om bølger, vind og strøm
VHF/Kystradioen sender værmeldinger til faste tider
Vind og vindstyrke
Vind beskrives med to hovedstørrelser: retning og hastighet.
Retningen angis som den retningen vinden kommer fra. En sydvestlig vind blåser fra sydvest.
Hastigheten oppgis i værvarsler ofte i meter per sekund (m/s), men også i knop (1 m/s ≈ 2 knop) eller som vindstyrke på Beaufort-skalaen.
Beauforts vindskala brukes til å angi vindstyrke med navn og tallverdi fra 0 til 12. Skalaen ble utviklet i 1806 av iren Francis Beaufort (1774–1857), som var kontreadmiral (rear admiral) og karttegner i den britiske marinen. Styrkebetegnelsene og fartsintervallene i tabellen viser til middelverdien av vinden, det vil si gjennomsnittlig vindstyrke. Det er vanlig å bruke gjennomsnittlig vindstyrke over ti minutter for å angi middelvind. (Store norske leksikon)
Lokale forhold, som i fjorder og sund, kan gi vindøkning og brå endring i vindretning.
Husk også på fallvind (nedadgående vind langs bratte fjellsider) og vindøkning ved solgangsbris (vind som øker utover ettermiddagen pga. temperaturforskjeller mellom land og sjø).
Du må forvente å få spørsmål om Beauforts vindskala til eksamen i båtførerprøven. Det kan bli mye å huske på med hensyn til vindkarakteristikk, vindstyrke i knop og meter per sekund – som fritidsbåtfører bør du unngå å gå ut i kuling eller mer, spesielt i åpne farvann og med små båter.
Vindstyrke i værkartet
T.h.: Vindkart fra Meteorologisk institutt, julen 2014. Vindpilen mot Kristiansand viser 15 m/s, sør/sørvestlig vind. Utenfor Bergen blåser det 17 m/s, tilnærmet sørlig vind.
Bølger
Overflatebølger har stor innvirkning på skipets stabilitet. Vinden er den viktigste årsak til bølgedannelse.. En svak vind (mindre enn to knop) vil sette opp små bølger som kalles krusning eller kappilarbølger. Disse bølgene henger nøye sammen med overflatespenningen i vannet. Det er typisk for disse bølgene at de dør ut straks vinden forsvinner, og at denne type bølger med liten bølgelengde, beveger seg fortere enn dem med større bølgelengde.
Ved sterkere vind oppstår overflatebølger (også kalt gravitasjonsbølger). Bølgene mottar energi fra vinden inntil en viss likevekt er oppnådd. Viktige faktorer her er vindens styrke, vindens stabilitet med hensyn til både retning og fart, og størrelsen på det området vinden virker på (fetch). Selve energioverføringen fra vind til bølge skjer ved trykkpulser og friksjonskrefter. Etter at bølgene er dannet, kan de bevege seg over store havområder (energikonservering). Senere vil de gradvis brytes ned ved interferens, refraksjon, brytning og friksjonskrefter.
Når en iakttar et opprørt hav virker det kaotisk, som om det ikke finnes noen orden og lovmessighet der. Men det er bare tilsynelatende. Når en bølge beveger seg framover, er det ikke en vannmengde som beveger seg. Det er bølgeformen som forplanter seg bortover vannflaten. Vannpartiklene beveger seg bare opp og ned og fram og tilbake. Dette kan vi se av f.eks. en kork som flyter på vannet, den vil bare løftes og senkes og flyttes litt fram og tilbake når en bølge passerer.
Fasehastighet – bølgens forplantningshastighet
Bølgen forplanter seg med en hastighet som kalles fasehastighet, som er proporsjonal med kvadratroten av bølgelengden. Etter at vinden har stått en stund, vil det også oppstå enkelte lengre bølger som går hurtigere enn vinden. Grensen for fasehastigheten er omkring 1,4 ganger vindhastigheten. Størrelsen på bølgene, lengden og høyden, er altså bestemt av vindstyrken, hvor lenge vinden har stått på og lengden på det åpne havstrekket vinden blåser over.
Signifikant bølgehøyde
Avstanden mellom to bølgetopper kalles bølgelengden, og den vertikale avstanden fra bølgetopp til bølgedal kalles bølgehøyden.
Her ser vi avmerket bølgebøyer som gir fortløpende bølge- og strømvarsel langs kysten av Norge og Danmark.
Kystverket har en bølge- og strømvarslingstjeneste på barentswatch.no. Informasjonen den gir gjør det lettere og tryggere for sjøfarende å navigere i kystområder i Norge og Danmark. Tjenesten dekket farleder på hele norskekysten.
Last ned: Bølge- og strømvarsel for farleder.
Bølgehøyden som oppgis er såkalt signifikant bølgehøyde, dvs middelverdien av den tredjedelen av bølgene som er høyest, målt i et gitt tidsrom, ofte i løpet av 20 min.
NB! Erfaringsmessig vil vi, innenfor rammen av et par timer etter målingen, oppleve at den høyeste bølgen som inntreffer vil vise seg å være inntil to ganger høyere enn signifikant bølgehøyde!
Under eksamen til båtførerprøven kan du få spørsmål om dette, og da ønsker sensor at svaret ditt gir mulighet for at høyeste bølge kan være inntil 1,8 ganger høyere.
Spesielt farlige bølgeområder
Rakkebåene ligger i det avmerkede kystområde nr 24 utenfor Larvik, og er et av våre farligste bølgeområder. Det skyldes bunnforhold med varierende batymetri (sjøbunnens høydeforhold), noe som gir bunnrefraksjon som sender bølgene i alle retninger.
Når bølgen bryter
Når bølgen bryter og du får vann på dekk, eller om bord, kan det være virkelig fare på ferde. Erfaring viser at en bølge bryter når forholdet mellom bølgehøyde og bølgelengde overstiger forholdet 1:7. En bølge på grunt vann bryter også når forholdet mellom bølgehøyde og havdybde er mellom 0,6 og 0,8, altså mellom 3/5 og 4/5. Når bølgene kommer inn på grunt vann, vil bølgehøyden øke inntil bølgene blir så krappe at de bryter. Generelt kan man si at bølgene begynner å bryte når dybden blir mindre enn to ganger den signifikante bølgehøyden.
Fiskebåten Katana i en broach når bølgen bryter, før hun kantrer utenfor Greymouth, New Zealand. Foto: Mike Smith. (Besier 2005)
Bølger bryter også på dypt vann. Dette skyldes vekselvirkning mellom bølger av forskjellig periode og/eller retning. I praksis er det vanskelig å forutsi i hvilken grad bølgene kommer til å bryte på dypt vann. Når bølger kommer inn i et område med økende motstrøm, vil bølgelengden avta og de korteste bølgene (liten bølgeperiode) vil bli så krappe at de bryter. Dette omtales vanligvis som strømsjø.
Når vannpartiklenes hastighet blir større enn bølgenes fasehastighet, opphører den regelmessige sirkelbevegelsen og bølgene bryter. Vannmassene beveger seg nå framover i bølgen.
Når havbølgen oppnår maksimal steilhet, trekkes luft inn akkurat i toppen, og en blanding av luft og vann ruller ned over bølgens forside i små virvler, og vi får en toppbrenning. Styrtbrenning eller brottsjø er karakterisert ved at hele vannmassen velter forover og faller ned på bølgens forside. Herved dannes et omtrent sirkelformet område på bølgens forside hvor luft innesluttes. Denne brytningstype kan gi anledning til store støttrykk.
Havbølger opptrer i grupper hvor bølgehøyden og perioden varierer for hver enkeltbølge innenfor gruppen. Denne gruppedannelse kan være svært viktig for stabiliteten til et skip. Det kan således være av avgjørende betydning om et skip skal kunne klare en ekstrem bølge, eller to eller flere ekstreme bølger som følger rett etter hverandre, og muligvis rammer fartøyet flere ganger før det har rettet seg helt opp etter det første anslaget. Her er mer om Ekstrembølger.
Hvis du ønsker å vite mer om bølgens liv og levnet, går du til Bølger, og hvis du lurer på hva som kan skje deg når du seiler i akterlig sjø eller sjø aktenfor tvers, går du til Broaching.
Lavtrykk og høytrykk, kaldfront og varmfront, sjøbris og landbris – og tidevann
Lavtrykk
Et lavtrykk er et område med lavere lufttrykk enn omgivelsene. Luft strømmer inn mot lavtrykksenteret for å jevne ut trykkforskjellen. På den nordlige halvkule bøyes luftstrømmen av mot høyre på grunn av jordrotasjonen, slik at vinden beveger seg mot klokka inn mot senteret.
På nordlig halvkule beveger vinden seg mot klokka rundt lavtrykket inn mot senteret. Da blir vinden nord for lavtrykket østlig, vinden vest for blir nordlig osv.
Lavtrykk er ofte forbundet med skydekke, nedbør og ustabilt vær. Frontsoner henger ofte sammen med lavtrykk og gir hyppige værendringer.
Høytrykk
Et høytrykk er et område med høyere lufttrykk enn omgivelsene. Luften strømmer ut fra høytrykk mot lavtrykk, og på den nordlige halvkule går vinden med klokka rundt høytrykket.
Høytrykk gir som regel rolige vindforhold, lite skyer og store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Om dagen blir det ofte varmt i solskinn, mens natten kan være kjølig.
Frontsystemer
En front er et skille mellom to luftmasser med forskjellig tetthet. Tetthetsforskjeller skyldes som oftest temperaturforskjeller, fronter vil som regel være et skille mellom to luftmasser med forskjellig temperatur. Det kan også være andre fysiske egenskaper som skiller luftmassene, som stabilitet og fuktighet.
Varmfront får vi når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft. Kaldfront er en front hvor kaldluft erstatter varmluft. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten.
Varsling av utvikling og forflytning av fronter er en vesentlig del av værvarslingen. Her ser vi hvordan frontsystemet blir markert i værkartet: Den delen av varmfronten som kaldfronten har tatt igjen, blir en okkludert front. Varmfronten presenteres i rødt, kaldfronten i blått og okkludert front i lilla i forbindelse med et lavtrykk. (Illustrasjon: Wikipedia)
Ofte oppstår det bølger i frontflaten. Hvis en slik bølge beveger seg langs frontflaten – som oftest skjer dette i østlig retning – får man et frontsystem med en varmfront som etterfølges av en kaldfront. Da kaldfronten som regel beveger seg raskere, vil den kunne ta igjen varmfronten og man får da en okkludert front. Her vil man få nedbørdannelse, dette kalles frontnedbør.
Kaldfront
En kaldfront er fronten til en kald luftmasse som fortrenger en varm. Siden kald luft er tyngre enn varm, vil kaldluften kile seg inn under den varme og skyve den til værs. Skyer og nedbør dannes, ofte i form av kraftige byger, eventuelt med torden og kraftig vind.
Kalde fronter beveger seg raskt, og det skjer drastiske værendringer i løpet av få dager. Når kaldfronten har passert, får vi en økning i trykk og en reduksjon i fuktighet
Bak en kaldfront blir luften som regel kjøligere og tørrere, og vinden dreier ofte med klokka (for eksempel fra sydvest til nordvest). Vindstyrken øker gjerne rett før frontpassasje.
Varmfront
En varmfront oppstår når varm luft glir inn over kald luft. Den varme luften stiger gradvis, kondenserer og danner lagskyer som cirrus, altostratus og nimbostratus. Luftrykket faller markant før en varmfront, og det er ofte tåke. Nedbør kan vare fra et par timer til flere dager.
Temperaturen stiger når fronten passerer, og som oftest minker vinden.
Sjøbris og landbris
Sjø- og landbris er lokale vindsystemer som oppstår på grunn av temperaturforskjeller mellom land og vann. Disse forskjellene skaper trykkvariasjoner i lufta, og fenomenet er mest uttalt i kystnære områder. Slike briser kan påvirke både vær og lokalt klima. På dagtid blåser sjøbrisen fra havet inn mot land, mens landbrisen om natten blåser fra land og ut mot havet.
Sjøbris
Sjøbrisen oppstår vanligvis på solrike dager når landjorda varmes opp raskere enn havet. Land har lavere varmekapasitet enn vann, og blir derfor raskere varmt om dagen. Når bakken varmes, stiger den varme luften, og det dannes et lavtrykk ved overflaten. Over havet er luften kjøligere og tettere, og danner et høytrykk. Denne trykkforskjellen gjør at vinden blåser fra havet (høytrykk) inn mot land (lavtrykk). Sjøbrisen kan føre med seg fuktig havluft som, når den løftes og kjøles ned, kan danne skyer og gi nedbør.
Sjøbrisen oppstår gjerne et stykke ut på dagen og kan forsterke eksisterende vind. På ettermiddagen kan den bøyes av mot høyre (på nordlige halvkule) og blåse parallelt med kysten. Sjøbris inn fra Norskehavet vil blåse som nordavind langs med norskekysten. Kraftig sjøbris kan være utfordrende for småbåter.
Landbris
Landbrisen oppstår om natten når bakken kjøles ned raskere enn havet. Luften over land blir kaldere og tettere, og det dannes et høytrykk. Havet holder bedre på varmen på grunn av høyere varmekapasitet, noe som gir et lavtrykk over vannet. Resultatet er at vinden blåser fra land (høytrykk) ut mot havet (lavtrykk). Landbris fører ofte til klarere vær over land, fordi den kjølige og tørre luften fra land reduserer skydannelsen.
Landbris er vanligvis svakere enn sjøbris og forsvinner om morgenen når solen begynner å varme opp landmassene.
Adveksjonståke
Adveksjonståke dannes i form av havtåke når varm og fuktig havluft strømmer inn over kaldere landområder, eller over kaldere vann som f.eks. tilfellet er med Newfoundlands-tåken, som dannes over den kalde Labradorstrømmen.
Når forskjellen mellom temperaturen over land og hav er «ekstrem», kan det dannes tåke direkte i fjordene.
Tidevann
Tidevann er regelmessige endringer i havnivået forårsaket av månens og solens gravitasjon. Perioden mellom to høyvann er ca. 12 timer og 25 minutter.
Flo/høyvann er når vannstanden er på sitt høyeste.
Fjære/lavvann er når vannstanden er på sitt laveste.
Tidevannsforskjellen i Norge varierer fra ca. 0,3 m i Oslofjorden til over 2 m i Kirkenes, men enkelte steder i verden kan forskjellen være opptil 15 meter. Smale sund kan ha sterke tidevannsstrømmer, som Saltstraumen ved Bodø, hvor strømmen kan nå 40 km/t. Meteorologiske forhold som vind og lufttrykk kan påvirke vannstanden og skape avvik fra tidevannstabeller.
Sikkerhet og vannsport
Her skal vi se nærmere på populære slepevannsport-aktiviteter
Vannsport har en egen evne til å kombinere frisk luft, fysisk aktivitet og spenningsfylte øyeblikk. Enten det er følelsen du får når du står på vannski en tidlig sommermorgen, latteren som runger fra en bananbåt full av venner, eller adrenalinet som pumper under et hopp på wakeboard – alt handler om opplevelser, gjerne delt med andre.
Med gleden følger også risiko. Vannsport utføres ofte i høy fart, med teknisk utstyr og i et miljø som hele tiden er i bevegelse. Sjø, innsjøer og elver kan være uforutsigbare, og både utøvere og båtførere må forstå hvordan man reduserer farene og ivaretar sikkerheten.
Felles sikkerhetsprinsipper for all slepevannsport
Uansett hvilken aktivitet du driver med av de mest populære aktivitetene: Vannski, wakeboard/wakesurf, kneeboard og tubes/bananbåt/slede, gjelder noen grunnleggende regler:
- Redningsvest: Alltid på – ingen unntak.
- Utkikk: Én person i båten følger med på utøveren til enhver tid.
- Kommunikasjon: Avtal håndsignaler før start.
- Fri sikt: Unngå trange eller trafikkerte farvann.
- Utstyrskontroll: Sjekk tau, fester og brett/farkoster før bruk.
- Fartstilpasning: Kjør etter forholdene og ferdighetene til deltakerne.
Vannski – klassikeren som aldri går av moten
Vannski er en av de eldste moderne vannsportene og fremdeles en av de mest populære. Den kombinerer balanse, styrke og koordinasjon, samtidig som følelsen av å «fly» over vannet i høy hastighet gir et adrenalinsus som er vanskelig å beskrive.
Mange får sin første opplevelse av slepevannsport nettopp gjennom vannski. Oppstarten fra vannet kan være krevende for nybegynnere, men mestringsfølelsen når du reiser deg og finner balansen, er stor.
Mestringsfølelsen når du reiser deg og finner balansen, er stor. Foto: Store norske leksikon
Farene
Vannski kan se lekent ut, men det er en krevende aktivitet med klare risikomomenter:
- Høy fart: Fall i 30–40 km/t kan gi kraftige slag mot vannflaten, som i praksis oppleves som å treffe en hard overflate.
- Propellfare: Spesielt ved fall nær båten under start eller henting.
- Kollisjon med objekter: Steiner under overflaten, flytebrygger eller delvis nedsenkede vrak kan være alvorlige farer, særlig på ukjente steder.
- Kryssende båttrafikk: Andre båter kan undervurdere avstanden til utøveren eller tauet.
Sikkerhetstips
- Bruk alltid godkjent redningsvest.
- Ha en person i båten som hele tiden følger med utøveren.
- Unngå ukjente vannområder uten at du har sjekket dybde og hindringer.
- Lær håndsignaler for å kommunisere med båtføreren.
Wakeboard og Wakesurf – triks, stil og bølgelek
Wakeboard har mye til felles med snowboard og skateboarding – det skjer bare på vann. Brettet er kortere og mer manøvrerbart enn vannski, og stillingen er sidelengs. Utøverne kan bruke båtens kjølvann til å hoppe, spinne og utføre triks.
For mange er det nettopp kombinasjonen av fart og kreativ frihet som gjør sporten så fascinerende.
Wakeboard har mye til felles med snowboard og skateboarding – det skjer altså bare på vann. Foto: Skjermdump
Wakesurf – surfing bak båten
Wakesurf er en variant der utøveren starter med tau, men slipper det når han eller hun har funnet posisjonen i båtens bølge. Man surfer deretter fritt, som på havbølger.
Farene
- Fall ved triks: Kan føre til hjernerystelse eller muskel-/leddsmerter.
- Tauet: Kan slå tilbake eller vikle seg rundt kroppen.
- Nærhet til båten (wakesurf): Spesielt farlig hvis båten ikke er konstruert for aktiviteten – propellbeskyttelse er et absolutt krav.
- Bølgepåvirkning: Kraftige bølger kan skape problemer for andre båter eller brygger.
Sikkerhetstips
- Bruk alltid hjelm og vest ved hopptrening.
- Sørg for at båten er beregnet for wakesurf hvis aktiviteten skal utføres.
- Hold trygg avstand til andre fartøy og mennesker i vannet.
- Lær trygg fallteknikk – fall til siden eller bakover, ikke forover.
Kneeboard – lavere fart, høy moro
Kneeboard er for mange inngangsporten til slepevannsport. Du kneler på et bredt brett, festet med en stropp over lårene. Fordi du er nærmere vannflaten og har lavere tyngdepunkt, føles aktiviteten mer stabil enn både vannski og wakeboard.
Kneeboard egner seg spesielt for barn og nybegynnere, men også erfarne kan ha det moro med svinger og små hopp.
Kneeboard er for mange inngangsporten til slepevannsport. Foto: Skjermdump
Farene
- Lav posisjon: Utøveren kan være vanskelig å se i bølger, spesielt for andre båter.
- Fall fremover: Kan gi ansiktsskader eller nakkebelastning.
- Reimer for knær: Kan gjøre det vanskelig å frigjøre seg ved fall.
- Overbelastning: Langvarig knestilling kan gi smerter i knær og rygg.
Sikkerhetstips
- Løsne kneestroppene umiddelbart etter fall.
- Bruk vest som gir tilstrekkelig oppdrift for å komme raskt til overflaten.
- Hold god avstand til båtens hekk ved start og henting.
- Tilpass fart og manøvrer til utøverens nivå.
Tubes, Bananbåt og Slede – latter, fartsfølelse og velt
Bananbåter og tubes er ren og skjær moro. Man sitter eller ligger på oppblåsbare farkoster som trekkes etter båt i varierende fart.
For grupper er dette en sosial aktivitet der latter og rop fyller lufta. Ingen forkunnskaper er nødvendige, og hele poenget er ofte å holde seg fast så lenge som mulig.
Bananbåter og tubes er ren og skjær moro. Foto: Skjermdump
Farene
- Høy sentrifugalkraft i svinger: Deltakerne kan kastes av i høy hastighet.
- Kollisjoner: Deltakere kan treffe hverandre eller selve farkosten ved fall.
- Slag mot vannflaten: Kan gi blåmerker eller hjernerystelse.
- Overbelastning: For mange personer på én tube kan gi dårlig styring og økt risiko for ulykker.
Sikkerhetstips
- Bruk alltid redningsvest, også for gode svømmere.
- Kjør i åpent farvann, langt unna badende og andre båter.
- Unngå for brå manøvrer, spesielt med barn eller uerfarne deltakere.
Avtal på forhånd at båten reduserer farten ved fall.