Kandidaten skal ha kunnskap om:
- maritime uttrykk
Maritime uttrykk
I seilskutetiden utviklet sjøfolk et stort og presist ordforråd. Årsaken var enkel: på havet kunne misforståelser få alvorlige følger. Når stormen sto på, var det ikke tid til lange forklaringer – man trengte korte, presise ord som alle om bord forsto. Her er et lite utvalg av de mest brukte uttrykkene som brukes den dag i dag – med forklaringer.
Anker
Brukes til at fartøyet får feste i havbunnen. I sjøkartet er ankringsplasser merket med et ankersymbol.
Aktenfor tvers
Alt som ligger akterover (bak) skipets tverrlinje midtskips.
Akterspeil
Den flate eller svakt buede flaten som danner en båttypes akterende. Et fartøy med akterspeil kalles en plattgatter (i motsetning til en spissgatter).
Akterskip
Den delen av fartøyet som ligger akter for midtskips.
Akterstag
Wire eller tau som går fra mastetoppen til hekken, og som støtter masten bakfra.
Astronomisk navigasjon
Bestemmelse av posisjon ved hjelp av observasjoner av himmellegemer. Brukes hovedsakelig på åpent hav. Se Referansesystemet.
Avdrift
Sideforskyvning av et fartøy i forhold til styrt kurs, forårsaket av vind, bølger og strøm.
Babord
Venstre side av båten når du ser forover. Motsatt av styrbord.
Babord halser
Når en seilbåt går med vind inn fra babord side, kalles det å gå for babord halser.
Bakk
Oppbygning på forskipet, fra side til side, inkludert baugen.
Bakke
Å gå akterover med båten.
Ballast
Vekt plassert lavt i fartøyet (ofte vann i tanker på store skip) for å øke stabilitet og trim.
Barm
Et hjørne på seilet. Halsbarm (forre, nedre hjørne), fallbarm (øverst), skjøtebarm (aktre, nedre hjørne).
Barometer
Instrument som måler lufttrykk i millibar. Brukes til værvarsling.
Belegge
Å feste et tau på et kryssholt eller en puller, slik at det lett kan løsnes.
Bestikk
Bestikkregning (eng. Dead Reckoning, DR) er den klassiske metoden for å beregne fartøyets nåværende og fremtidige posisjon ut fra en kjent startposisjon, når vi kjenner kurs og fart. På norsk brukes (foruten bestikkregning) både bestikkoppgjør, seilas etter bestikk, å holde bestikk/bestikkhold, som alle betyr å beregne posisjon ved kurs og distanse. Etter bestikk (EB) betyr også plassen vi tror vi er på. Se Terrestrisk navigasjon.
Bidevind
Vinden kommer inn forenom tvers (ikke rett forfra).
Bilge
Bunnen av båten der bunnvann kan samle seg.
Bom
Horisontal stang (tre eller aluminium) nederst på seilet til feste av seilets underlik.
Breddegrad
I jordas koordinatsystem går breddegraden parallelt med ekvator. Ett bueminutt – «breddeminutt» – tilsvarer én nautisk mil (1852 m). Se Referansesystemet.
Bueminutt
Måleenhet for avstand til sjøs. Ett bueminutt = én nautisk mil. Se Referansesystemet.
Bysse
Kjøkken om bord.
Båke
Fast merke i sjø eller på land, av tre eller jern. Se Sjømerker, 4.1a Faste og flytende sjømerker.
Cockpit
Styreposisjonen på mindre båter.
Dekk
Overbygning som beskytter mot sjø. Åpne båter har ikke dekk.
Deplasement
Vekten av vannmengden fartøyet fortrenger (tilsvarer fartøyets vekt).
Deviasjon
Magnetiske forstyrrelser på kompasset forårsaket av metallgjenstander om bord.
Dregg
Lite, lett anker, ofte sammenleggbart, til småbåter.
Dregge
Når ankeret mister feste og båten driver.
Dørk
Gulvet i båten.
Dybdekurve
Linje i sjøkart som forbinder punkter med samme dybde.
EPIRB
Nødsender som sender signaler til satellitter og fly.
Fall
Tau til å heise eller berge seil.
Falle av
Å endre kurs bort fra vinden.
Fender
Oppblåsbar pute, pølse eller kule, som beskytter båten mot skade ved fortøyning.
Fjære
Lavvann, laveste vannstand i tidevannssyklusen.
Flo
Høyvann, når tidevannet er på sitt høyeste.
Fokk
Forseil, montert foran masten.
Forskip
Den delen av båten som ligger foran midtskips.
Forstag
Wire fra mastetopp til baug, holder masten i posisjon.
Fot
Lengdeenhet. Én engelsk fot = 30,48 cm.
GPS
Satellittbasert navigasjonssystem.
Halse
Å halse betyr at en seilbåt går med vinden inn fra styrbord eller babord side. F.eks. ved vind inn fra styrbord, kalles det å gå for styrbord halser.
Kuvende
Å vende et fartøy med vinden, å gjøre kuvending (motsatt stagvende).
Le
I le for vinden. Le side er «baksiden» av båten i forhold til lo side, som er vindsiden (der vinden kommer fra).
Lense
Tømme båten for vann.
Lense
Å lense er seilas med vinden rett (platt lens) eller nesten rett bakfra.
Lik
Kant på seil.
Lo
Vindsiden av båten (der vinden kommer fra).
Loffe
Å styre nærmere vinden.
Logg
Instrument som måler fart og tilbakelagt distanse.
Lovart
Samme som lo. Vi går lovart av … .
Låre
Å fire ned.
Mayday
Internasjonalt nødanrop over radio.
Misvisning
Forskjellen mellom geografisk og magnetisk nord. Oppgis i sjøkart.
Nautisk mil
1852 meter.
Navigere
Bestemme posisjon, sette kurs og finne veien.
Observert plass
Posisjon bestemt ved minst to peilinger.
Plane
Når båten løfter seg opp i vannet og glir på overflaten i høy fart.
Plattgatter
Et fartøy med flat eller svakt buet flate som danner akterenden (i motsetning til en spissgatter).
Platt lens
Å seile med vinden rett aktenfra.
Praie
Rope til et annet fartøy eller anrope for å få kontakt.
Pulpit / Pushpit
Rekkverk i baugen / Rekkverk akter på båten.
Purre
Å vekke et besetningsmedlem eller passasjer.
Radarreflektor
Enhet som gjør båten mer synlig på radar.
Rank
Ustabil – krenger lett.
Reve
Å redusere seilarealet for å tilpasse vinden.
Rigg
Hele systemet av master, bommer, stag og tauverk på en seilbåt.
Ripa
Øverste kant av skroget.
Rorkult
Håndtak for å styre ror på båter uten ratt.
Sjøkart
Papirkart av høy kvalitet til navigasjon.
Skott
Vegger om bord.
Skjøte
Tau for å stramme eller løsne seil i forhold til vinden.
Sløre
Seile med vinden aktenfra på skrå.
Spissgatter
Et fartøy som er spiss eller avrundet i begge ender, for og akter (i motsetning til en plattgatter).
Spleise
Flette tau sammen eller lage en fast løkke.
Stabilitet
et fartøys evne til å rette seg opp eller holde en stabil posisjon under ulike forhold til sjøs. Se Stabilitet og belastning i stille vann.
Stag
Wire som støtter masten forover eller bakover.
Stagvende
Å vende båten gjennom vinden med baugen først (motsatt kuvende).
Styrbord
Høyre side av båten når du ser forover. Motsatt av babord.
Styrbord halser
Når vinden kommer inn fra styrbord side.
Svai
Å ligge for anker og svinge fritt (å ligge på svai).
Tidevann
Regelmessige endringer i vannstand forårsaket av månen og sola.
Trim
Trim er forskjellen på dypgående forut og akterut. Dersom dypgående er størst akterut har vi akterlig trim. Dersom dypgående er størst forut har vi forlig trim. Er dypgående likt forut og akterut, ligger skipet uten trim, da sier vi at skipet er «even keel». Se Stabilitet og belastning i stille vann.
Trimme
Justere seil for best mulig utnyttelse av vinden.
Vant
Wire som støtter masten sideveis.
Vinsj
Trommel med sveiv eller motor for å dra i tau eller kjetting.
Vindindikator
Vindviser på mastetoppen.
Vindmåler
Instrument som måler vindstyrke og retning.
Vindøyet
Retning rett mot vinden.