Skip to main content

Hvorfor havarerte Bourbon Dolphin?


Bourbon Dolphin. Foto: Bourbon Offshore.
Lengde (Loa) 75,2 m – Bredde 17,0 m –  Dypgående 6,5 m – Lettskipsvekt 3 202 t – AH winch 400 t –
Bollard pull kont. 180 t – Hovedmotorer 12 000 kW – En baugthruster 880 kW – To akterthrustere à 590 kW – En azimutthruster 880 kW – Besetning 14 mann

I april 2007 kantrer ankerhåndteringsfartøyet Bourbon Dolphin under arbeidet med å sette ut anker på 1100 meters dyp vest for Shetland. Åtte mann omkommer.


Denne teksten bygger i stor grad på ulike rapporter og kilder innen maritim sikkerhet, inkludert undersøkelser fra Sjøfartsdirektoratet, artikler fra Teknisk Ukeblad og samtaler med erfarne sjøfolk som kaptein Even Remøy, og teknisk direktør Knut Andresen fra Brunvoll.

Artikkelforfatteren, Øystein Johnsen, har erfaring fra Bourbon Borgstein/Anchor Handling Tug Supply Vessel (AHTS), og som DP-operatør på forskjellige rigg- og offshorefartøyer under Bourbon Offshore. Han har også undervist i navigasjon ved Høgskolen i Vestfold, og ved Fagskolen i Vestfold. Under friperiodene har han vikariert som kaptein på hurtigbåter og som senior DP-operatør.

Båtførerskolen gir her et lite utdrag av artikkelen, som ble skrevet i 2009 til bruk under sjøkapteinsutdanningen. Hele innholdet i kapitlet finner du her.


Bourbon Dolphin
Bourbon Offshore Norway AS (BON) er et norsk datterselskap av det franske Bourbon Group. Rederiet har rundt 500 ansatte og opererer 19 offshore supportfartøy. Bourbon Dolphin, som ble levert av Ulstein Verft i oktober 2006, er det eneste fartøyet i A102-designet. Opprinnelig var skipet designet for Farstad Shipping, basert på A101-designet, men det er tre meter smalere.

Et skip med uforutsette utfordringer
Under byggingen ble Bourbon Dolphin 392 tonn tyngre enn planlagt, noe som førte til en økning i det vertikale tyngdepunktet fra 7,17 meter til 7,43 meter over basislinjen. Dette reduserte skipets GM i lettskipstilstand til 0,29 meter. De faste kapteinene, Hugo Hansen og Frank Reiersen, uttrykte at de hadde forventet bedre stabilitetsegenskaper på fartøyet: «… Bruken av bunkers- og ballasttanker under ulike operasjoner kunne være utfordrende».

Eksperten Emil Aall Dahle har uttalt at mangelen på formstabilitet var en av hovedårsakene til Bourbon Dolphin-ulykken. Han har tidligere karakterisert fartøyet som en «steinalderbåt» og har uttalt til NRK at hele AHT/AHTS-flåten er feilkonstruert, da de er basert på designet til supplyskip (PSV). Det store, åpne akterdekket gjør disse fartøyene svært sårbare når de først begynner å krenge, i motsetning til når «vanlige» skip krenger, hvor stadig større volumer av luftfylt skrog presses ned i vann. Det skaper oppdrift – en opprettende kraft som motvirker krengingen.


Dahle foreslår at akterdekket burde ombygges til å inkludere flytekasser, noe som ville gi fartøyene en betydelig forbedret formstabilitet. Dette er allerede implementert på Olympic Zeus, som har fått lufttette volum i railen for å møte den ekstra tyngden fra AH-kranene. Det er tydelig at ulykken med Bourbon Dolphin har fått konstruktører til å revurdere designet av slike skip.

Supplyskip og ankerhåndteringsfartøy mangler den stabiliserende oppdriften som er nødvendig for å motvirke krenging, på grunn av det lave akterdekket med lite volum. Dahle, som har en doktorgrad i marin hydrodynamikk, har lenge arbeidet med maritim sikkerhet, blant annet som sjefsingeniør i Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas, samt medlem av havarikommisjonen for fiskeflåten

Hele innholdet i kapitlet finner du her.